¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇKvinner stanger i glasstaket Antallet kvinnelige ordførere står på stedet hvil. Kvinnelige varaordførere møter ofte et glasstak og når ikke helt til topps, mener kvinneforsker.  Ikke noe tyder på at vi er i mål. Antallet kvinnelig ordførere gikk faktisk ned fra 2007 til 2011, så det er langt igjen, kommenterer førsteamanuensis Ingrid Guldvik ved Høgskolen i Lillehammer.  Der kvinnelige varaordførere møter et glasstak, havner menn i en glassheis og rykker til topps, mener hun. Ifølge Guldvik er det de politiske partiene som må ta hovedansvaret.  Partiene tildeler tre firedeler av topposisjonene til menn. Det er disse som i sin tur får lederposisjoner i lokalpolitikken. å spørre kvinner først i nominasjonsprosessen, er for sent. Partiene må bygge opp kvinnene over lengre tid.  Forestillingen om at Norge i dag har likestilling bidrar til å forsinke bestrebelsene, mener Guldvik. Hun mener det er viktig med kvinner i besluttende organer, både fordi det er rettferdig og fordi kvinner og menn har forskjellige erfaringer. ¸ˇ¸ˇVIKTIGE SAKER: Rådmann Siri Fahlvik Pettersen i Øygarden diskuterer kommunale investeringer med Andreas Kårbø, Jon Ivar Friborg og Egil Robert Johansen. ¸ˇKVINNER I KOMMUNAL LEDELSE ¸ˇ" 21 prosent av rådmennene er kvinner. " 22 prosent av ordførerne er kvinner. " 35 prosent av varaordførerne er kvinner. " 89 prosent mannlige styreledere i kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak var menn i 2008. " Andelen kvinner blant assisterende rådmenn og kommunalsjefer var henholdsvis 37 prosent og 46 prosent i 2009. " Inkludert virksomhetsledernivået, var andelen kvinnelige ledere under rådmannen totalt 61,3 prosent i 2009. Kilde: Ingrid Guldvik og KS Koster mer enn det smaker Seniorrådgiver i arbeidsgiverpolitisk avdeling i KS, Marit Tovsen, viser til en undersøkelse i KS regi som forteller at flere kvinner enn menn syns rådmannstillingen koster mer enn den smakerª, og der belastningen er større enn belønningen. Noe av grunnen til at kvinneandelen øker sakte, er også fordi kvinnene slutter som rådmenn etter kortere tid enn sine mannlige kolleger. Gjennomsnittlig fartstid for menn er 8,31 år og for kvinner 4,75 år. Rådmann Siri Fahlvik Pettersen har ikke noe godt svar på hvorfor det er slik.  Jeg syns det er vanskelig å si hvorfor kvinner slutter etter få år som rådmann. Det er ikke noe spesielt maskulint over stillingen. Men det er klart den tar mye tid, det er ikke noen ni til fire- jobb. Mange kvinner tenker kanskje at jobben tar for mye tid og at de må ofre for mye, tror Fahlvik Pettersen. Skifter lederjobb Forskere har ikke funnet kjønnsforskjeller i årsakene til at rådmenn gir seg. Nær 60 prosent av de kvinnelige rådmennene går over i andre lederstillinger. Derfor er det ikke noen grunn til å si at kvinnene mislykkes som rådmenn, selv om de slutter fortere i sin første rådmannstilling enn sine mannlige kolleger, heter det i rapporten Styrket toppledelse i kommunene, som Agenda og PricewaterhouseCoopers har laget på oppdrag fra KS. Rådmennene selv oppgir blant annet følgende årsaker til å slutte: " Rekruttert til en annen stilling. " Hensynet til egen familie og oppnådd alders- grense. " Samarbeidsproblemer. " Lønn. Kvinner får status som mor  At kvinner i mindre grad enn menn søker rådmannsstillinger kan også skyldes at kvinner får status og prestisje på flere livsområder enn menn, for eksempel sosialt eller som mor og omsorgsperson. Her ligger det klarere forventinger til kvinnerollen, noe som kan holde dem tilbake. For menn derimot er vellykkethet oftere forbundet med maktposisjoner i arbeidslivet, mener Marit Tovsen i KS. 34 > Fagbladet 2/2013 fbaargang2013 fbseksjonKON