¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇI år feirer vi hundreårsjubileet for kvinners stemmerett. Kanskje kan vi endelig få oppleve en 8. mars hvor vi ikke blir stilt det evinnelige spørsmålet: Er det noen vits med denne dagen, da?ª Langt igjen til et likestilt arbeidsliv ¸ˇ¸ˇInga Marte Thorkildsen Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Svaret er nemlig et rungende ja. Ja, fordi vi ikke må bli historieløse og miste perspektivene og retningen for samfunnsutviklingen. Og ja, fordi vi har en hel del igjen å løse før vi kvinner kan si oss virkelig likestilt. I tillegg er dette en internasjonal kampdag, og kampen for kvinners menneskerettigheter og likeverd på verdensbasis er fortsatt langt unna seier. I jubileumsåret får vi muligheter til å skaffe oss bedre historiekunnskaper, feire dem som feires bør, plassere oss selv inn i vår nasjonale  og i den internasjonale  historiefortellingen, og stille oss følgende spørsmål: Hva vil vi at kommende generasjoner skal huske om vår innsats? Hvilke kamper er verdt å kjempe i dag? I norsk kontekst er arbeidslivet en åpenbar kamparena. Det er dessverre nok å ta av  fra likelønn, deltid og pensjoner til diskriminering, seksuell trakassering og skjev eller manglende representasjon. Skjeie-utvalget har dokumentert det hele i sine omfattende utredninger som tar for seg likestillingen i dagens Norge. Arbeidslivet er kjønnsdelt. Nesten like mange kvinner som menn har jobb, men det er betydelige forskjeller når det kommer til hvor kvinner og menn arbeider, hvor mye de jobber og hvor mye de tjener. Denne delingen etter kjønn er koplet til status og ulikheter i lønn. Den kjønnsdelte utdanningen og de kjønnsbestemte yrkesvalgene hindrer gutter og jenters frihet til å velge etter egne talenter. Jeg ønsker å bryte det kjønnsdelte arbeidslivet. Da må vi blant annet ta tak i ungdommenes utdanningsvalg. Hvorfor velger ungdom så tradisjonelt? Hvordan kan vi bevisstgjøre og åpne opp nye muligheter for ungdom? Et annet viktig grep angår familie- gjørende for arbeidsdeltakelsen, og som nok vil bestå uavhengig av hvem som går av med seieren i høstens valg, er barnehagene. Men det må også sies at press mot pensjonsrettighetene og kutt i antall ansatte som følge av stram kommuneøkonomi, er sannsynlig ved et regjeringsskifte. Dette kan påvirke omfanget av deltid blant småbarnsmødre, og ikke minst arbeidsforholdene i et svært kvinnedominert yrke. Generelt er privatisering, bruk av innleie- og bemanningsbyråer  og sosial dumping  en sterk og vedvarende trussel mot kvinners posisjon i arbeidslivet. livet og kjønnsrollemønstrene. Gjennom å sikre at velferdsordningene for familien treffer både fedre og mødre, styrker vi kvinners posisjon i arbeidsmarkedet. Fedrekvoten i foreldrepengeordningen er et svært viktig tiltak som har styrket fedres rolle som omsorgspersoner. Den kan stå for fall med et annet stortingsflertall til høsten. Et velferdsgode som også er av- Uønsket deltid er en form for arbeidsløshet med en klar kjønnsdimensjon og et klasseperspektiv: Det er mest utbredt i kvinnedominerte yrker uten krav til høyere utdanning. Kjønnsroller kombinert med inntektsforskjeller mellom fedre og mødre, forklarer mye. Vi er nødt til å ta grep for å få slutt på at nesten halvparten av den kvinnelige arbeidsstokken arbeider deltid. 36 > Fagbladet 2/2013 Uønsket deltid er en form for arbeidsløshet med en klar kjønnsdimensjon og et klasseperspektiv.ª fbaargang2013 fbseksjonSAM