¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇMiljøbehandling dreier seg om hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå optimal trivsel, mestring og personlig vekst. KJERSTI WOGN-HENRIKSEN, psykiater og forsker som skulle gjøres. Vi hadde nesten glemt hvorfor vi var her. Vi snakket knapt om hvordan den enkelte pasienten hadde det som menneske, minnes sykepleierne Tove Haukø og Nina Almås. Fra oppgave til person Flere og flere i personalgruppa kjente behov for endring. De ønsket å arbeide mindre oppgaveorientert og mer personorientert. Prosessen var så vidt i gang da en stor del av de ansatte fikk anledning til å høre en forelesing med psykologen Lise Næss. Hennes budskap stemte godt med de ansattes tanker om hvordan et sykehjem burde og kunne drives. Støtte og stimulering fra en leder som er interessert i faget, er helt avgjørende, mener de to. Høy kompetanse og en motiverende leder kan ifølge pleierne delvis forklare at de har lykkes med å innføre en mer personorientert kultur på sykehjemmet. Mindre medisin Miljøterapautisk tenkning og praksis fører ifølge Tove Haukø til mindre bruk av medisiner.  Mange av medisinene som gis for uro, utfordrende atferd og depresjon, har sjelden effekt. Ofte har vi sett at symptomer bare har forverret seg, forteller hun.  Økt kunnskap om medisiner til denne pasientgruppa har stor betydning. Tilsynslegen har derfor jevnlig gjennomgang på pasientenes medisinkort, legger hun til. Ved seponering av medisiner er det viktig å observere og dokumentere endringer hos pasienten.  Når uro og utfordrende atferd oppstår, er kompetanse og tilstrekkelig bemanning avgjørende for å kunne ivareta pasienten på en god måte, sier Haukø. Aldri alene ¸ˇ Vi ble veldig inspirert og var virkelig tent på å fortsette endringsarbeidet her, forteller Tove Haukø. Det er ikke alltid like enkelt å få til endring. Det har tatt tid å få til bevisstgjøring og fokus på refleksjon for å komme dit vi er i dag. ter hvert På avdeling 4 Lys og varme har de organisert dagen slik at ingen av pasientene behøver å være alene. Denne måten å jobbe på bidrar ifølge Tove Haukø og Nina Almås til en trygg og forutsigbar hverdag for pasientene.  Vi kjenner hver enkelt godt, og ser for eksempel hvis det bygger seg opp til uro. Siden vi er til stede bestandig og kjenner hver enkelt pasient godt, kan vi gripe inn slik at det ikke utvikler seg til konflikt mellom pasientene. Refleksjon over praksis Hver dag setter pleierne på avdelingen av tid til etisk refleksjon. De bruker sykehjemmets handlingsplan for å kunne gi en best mulig personsentrert sykepleie.  Hver dag dukker det opp situasjoner og temaer som egner seg for etisk refleksjon. Når vi møtes til refleksjon, tar vi for oss episoder som vi har taklet bra, og situasjoner vi har opplevd som utfordrende, forteller Tove Haukø og Nina Almås.  Daglig felles refleksjon gir ansatte en trygghet på egne verdier og handlinger. Dessuten bidrar etisk refleksjon til egenutvikling og kompetanseheving, og dermed en bedre hverdag for pasientene. ¸ˇ¸ˇHJERNETRIM OG TRIVSEL:  Vi bruker fellesstua til å hygge oss, sier Tove Haukø. Arvid Arntsen leser lokalavisa for å holde seg oppdatert, og han setter pris på selskap. Støtte fra leder Tove Haukø og Nina Almås forteller om en vei som sakte, men sikkert førte fram mot mer individuell pleie og en hverdag preget av miljøterapeutisk tenkning og praksis.  Flere og flere tok videreutdanning i geriatri. Dessuten har vi en avdelingsleder som er helt på linje med oss. PASIENTBEHOV Psykolog Lise Næss ved Senter for gerontologi er opptatt av at institusjonene skal være hjemmet til hver enkelt beboer. Mange sykehjem har brukt Næss som inspirasjonskilde når de har ønsket å bedre hverdagen på sykehjemmet sitt. I etterkant har mange endret rutiner og turnus for å drifte mer i tråd med pasientenes behov. Fagbladet 3/2013 > 35 DAGLIG VEDLIKEHOLD:  Gamle kunster må brukes for å holdes ved like, mener Nina Almås. Solvor Løe har ingenting imot å samarbeide på kjøkkenet. fbaargang2013 fbseksjonHEL