¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRedigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no behandlet i slike tilfeller, er det lagt til grunn at man har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet, og utvist grov mangel på faglig innsikt. Helsetilsynet mener at denne typen handlinger i betydelig grad er egnet til å svekke den allmenne tilliten til helsepersonell og helsetjenester. Resultatet vil være at man får vedtak om tap av autorisasjonen, jf. helsepersonellloven ß 57. Hvis du som helsepersonell oppdager at et slikt forhold er i ferd med å utvikle seg, eller at det er pasienter/brukere som er intense overfor helsepersonell, er det viktig å gripe inn. Som kollega bør du gi råd til vedkommende, og dermed forhindre at dette skjer. Det er også viktig å være tydelig overfor pasienten, slik at også pasienten forstår at dette er uaktuelt. Man vil også kunne ha plikt til å varsle om slike forhold, jf. den plikten man har til å varsle etter helsepersonellloven, og da i første omgang til arbeidsgiver slik at arbeidsgiver kan iverksette tiltak, eventuelt organisere arbeidet for å hindre dette. helsepersonellet tar initiativ til å søke råd og veiledning og til å avslutte relasjonen. Et følelsesmessig forhold mellom pasient og helsepersonell kan i utgangspunktet oppleves som likeverdig av de involverte. Det er likevel slik at pasienten befinner seg i et avhengighetsforhold til helsepersonell, og helsepersonellet kommer i en maktposisjon overfor pasienten. Dersom helsepersonellet utnytter en slik posisjon ved å privatisere eller seksualisere relasjonen, vil dette utgjøre et grovt tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Pasienten kan påføres alvorlige psykiske traumer i tillegg til allerede eksisterende problemer. Ingen årsak, situasjon eller omstendighet vil derfor kunne legitimere eller begrunne etablering av private eller seksuelle relasjoner/handlinger mellom helsepersonell og pasient. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om pågående eller avsluttet behandling, om det er helsepersonellet eller pasienten som tar initiativ til å innlede slike relasjoner, eller om pasienten opplever relasjonen som positiv.ª I saker som Helsetilsynet har Våpenforsikring SPØRSMåL: Både mannen min og jeg er jegere og sportsskyttere, og derfor har vi en del våpen i huset. Disse står innelåst i godkjent våpenskap. Dekkes disse av vår kollektive hjemforsikring? Nina ¸ˇLov og rett på jobben ¸ˇThrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet Sykmeldte skal hjelpes tilbake i arbeid Takket være iherdig kamp fra arbeidstakerorganisasjonene, har vi i dag gode ordninger for dem som blir syke. Trygden gir en garanti for inntektsbortfall, og de fleste virksomheter som har tariffavtale, har bestemmelser som sikrer hundre prosent lønn. Gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv (IAavtalen) er det inngått et samarbeid for å få ned sykefraværet, hindre utstøting og frafall og sørge for økt inkludering. Mange arbeidsplasser, blant andre alle norske kommuner, har sluttet seg til denne avtalen. Til tross for mulighetene for tilrettelagt arbeid, er det likevel noen som ikke er friske nok til å gå tilbake i arbeid etter at sykmeldingsperioden er over (ca. ett år). Er arbeidsevnen fraværende, skal det vurderes om man skal over på arbeidsavklaringspenger. Formålet med en slik stønad er å sikre inntekt for arbeidstakere mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging. I dag er det ca. 170.000 personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Av disse kommer rundt e
n av tre seg ut i jobb når stønadsperioden er over. For å sikre at så mange som mulig kommer seg tilbake i arbeid, er det etablert en forsøksordning i noen fylker, der deler av arbeidsavklaringspengene gis som tilskudd til arbeidsgivere. Arbeidstakeren kan jobbe heleller deltid inntil tre år på samme vilkår som andre ansatte. Intensjonen er å gjøre det enklere for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne få prøve ut sin arbeidsevne. I saker der den sykmeldte åpenbart ikke kan gå tilbake i samme jobb, anbefales det ofte fra Nav at man sier opp stillingen. Dette kan i enkelte situasjoner være greit. Men hvis du vet at du har dårlig helse, og det er usikkert hvordan framtida vil bli, må du ikke si opp. Det må søkes om arbeidsavklaringspenger som kan være med å avklare denne usikkerheten. Har du offentlig pensjonsordning, kan det ha vesentlig betydning for deg at du ikke har sagt opp stillingen din i en slik kritisk fase i arbeidslivet. Det er derfor viktig å søke råd hos forbundets tillitsvalgte eller rådgivere for å ha full kontroll på konsekvensene rundt en eventuell oppsigelse. ¸ˇAnne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat ¸ˇSVAR: Ja, våpen er dekket av kollektiv hjemforsikring når de oppbevares hjemme. Men når våpnene er i bruk på jakt eller trening/konkurranse, er de ikke dekket. Merk deg at en eventuell erstatning er begrenset til 75.000 kroner ved tyveri eller hærverk fra annen bygning enn boligen, som lofts-/kjellerbod i blokk, andre boder eller garasje. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Fagbladet 3/2013 > 25 fbaargang2013 fbseksjonKIR