¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇ¸ˇ¸ˇFrank Grimstad Administrerende direktør i KA  Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Endringene i Grunnloven i 2012 har fjernet en viktig del av det rettslige rammeverket for statskirkeordningen. Forestillingen om den konfesjonelle staten er ute av norsk grunnlov. å forblive Norges Folkekirkeª ¸ˇNedbyggingen av statskirkeordningen har foregått så langsomt at det har vært vanskelig å se de dramatiske endringene. Situasjonen oppleves ulikt. Noen fryder seg over endringene. Endelig blir kirken fri fra staten! Andre frykter for folkekirkens framtid. Tilknytningen til staten oppleves som et ankerfeste for å sikre takhøyde og bredde. De fleste er kanskje framfor alt usikre på konsekvensene av nedbyggingen av statskirkeordningen. Samtidig som kirkelige organer og arbeidstakerorganisasjoner i kirkelig sektor diskuterer framtidig organisering og ledelse av Den norske kirke, kommer de store religionspolitiske temaene på bordet gjennom Stålsett-utvalget. Utredningen om tros- og livssynspolitikk griper rett inn debatten om framtida for Den norske kirke. Et hovedsynspunkt i utvalgets innstilling er at Den norske kirke går fra å være en del av staten til å bli del av sivilsamfunnet. I en tredeling av samfunnet mellom det offentlige, markedet og sivilsamfunnet plasseres kirken tydeligere sammen med resten av frivillig sektor. Hva betyr dette for kirken  og hva betyr det for staten? Både endringene i Grunnloven og de endringene som foreslås i Stålsett-utvalget, vil få konsekvenser. Grunnlovsendringene har gitt oss en demokratireform og kirkelige tilsettinger av biskoper og proster. Endringene har også gitt en sekulær stat som arbeidsgiver og øverste leder for prester og biskoper. Det kan ikke et trossamfunn leve med. Derfor vil det nok skje relativt raskt at prester ikke lenger er statstjenestemenn, men blir kirkelige tjenestemenn og får ny, kirkelig arbeidsgiver. Forslagene fra Stålsettutvalget vil også kunne sette i gang de har en tydelig tro eller en mer taus og søkende tro. Jeg drømmer om en kirke der båndene mellom lokalsamfunn og kirke ikke brytes, men opprettholdes i endret form. Her syns jeg nok Stålsett-utvalgets gjennomgående bruk av trossamfunnsbegrepet ikke tar høyde for at tro ikke bare handler om meninger og medlemskap, men om kultur, ritualer, diakoni/nestekjærlighet, og ikke minst konkrete fellesskap. Kirkens sterke lokale forankring er grunnen til at KA alltid har hatt et positivt syn på de nære forbind- nye endringer hvis kirken mister gravferdsforvaltningen og vigselsretten. For meg er det mest avgjørende spørsmålet om Den norske kirke også i framtida kan være en levende og lokal folkekirke som en aktiv og synlig aktør i samfunnet, med flere roller og mandater, som trossamfunn, kulturminneforvalter og lokal grasrotbevegelse. En lokal kirke som folk føler tilhørighet i  enten elsene mellom kirke og kommune lokalt. Det er derfor oppmuntrende å se at så mange menighetsråd i Kirkerådets refleksjonsprosess understreker viktigheten av kontakten med kommune/lokalsamfunn, og at fellesrådet blir garantisten for denne nærheten. Skal vi klare en omstilling som bevarer det beste i folkekirken, avhenger det av (minst) to forhold. Det ene er folks opplevelse og er- 36 > Fagbladet 3/2013 Jeg drømmer om en kirke der båndene mellom lokalsamfunn og kirke ikke brytes, men opprettholdes i endret form.ª fbaargang2013 fbseksjonKIR