¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSOPP OG FUKT: De fleste ville betakket seg for en dusj i garderoben på Loddefjord skole. Ventilasjonsanlegget har stått i ukevis. Det venter på en elektriker som venter på bestilling som venter på osv. EN ANNEN VERDEN: Midt i kritikken legger få merke til prosjektene kommunen har gjennomført. På Sandgotna skole er det frisk luft og nye, lekre dusjer og garderober. skoler. Men verken politikere eller Arbeidstilsynet har noensinne vært i maskinrommet under bassenget ved Loddefjord skole. Vi smyger oss inn i en passasje mellom en forfallen vegg, som holder tilbake noen tusen kubikk bassengvann, og ytterveggen. Det er så vidt vi kommer forbi et 250 liters fat med saltsyre før vi må smyge oss forbi et like stort fat med klor. Det drypper bassengvann fra taket og ned på det elektriske anlegget. Fluktveier eksisterer ikke, ei heller avtrekk. Lufta er tung av klordunst.  Likevel har vi aldri stengt et basseng. Alle Bergens sju svømmebassenger er i full drift, uansett arbeidsforhold i tekniske rom, sier Gindl. Han har lite håp om at kjelleren med tekniske rom prioriteres før det skjer en ulykke. Når anlegget er slitt nok til at det oppstår en lekkasje, bør ingen være på jobb. Vann i alle basseng I garderoben gjør svømmelærer Nils Einar Johansen seg klar til neste time. Det er tungt å puste der han og elevene dusjer og skifter. Fuktboblene henger i taket. Det er begynnende råtesopp på veggene. Ventilasjonsanlegget har stått stille i ukevis.  Anlegget venter på elektriker som skal legge klart til datastyring. Når det er gjort, skal leverandør velges, oppdraget bestilles, før bestillingen sendes elektriker igjen for oppkobling. I mellomtida slår fukten gjennom veggene. Det er et klassisk eksempel på en mislykket bestiller-/utførermodell, mener Gindl. Svømmelærer Johansen ber oss få med innsatsen til vaktmestre og driftere av anlegget.  De gjør en fantastisk jobb med å holde disse anleggene i gang, sier han. Gindl setter pris på rosen, men skulle gjerne sette at politikerne også kunne se litt av deres verden. 30.000 bygninger Det er bred enighet blant både fagfolk og politikere om at et absolutt minimum for å opprettholde standarden på kommunale formålsbygg er 100 kroner til vedlikehold per kvadratmeter. I 2011 ble det brukt gjennomsnittlig 81 kroner per kvadratmeter i landets kommuner. I innberetningen til Kostra/SSB kommer det fram at enkelte kommuner bruker så lite som fem kroner per kvadratmeter til vedlike- hold. Totalt har norske kommuner ansvaret for mer enn 30.000 bygninger. Gjenskaffelsesverdien ble anslått til 1000 milliarder kroner av PwC for fire år siden. Vinner ikke stemmer  Politikerne vinner ikke neste valg ved å bruke penger på vedlikehold. Det er lettere å bevilge penger til nye bygninger, forklarer Svein Hagen i Fagforbundets faggruppe for eiendom, bygg og anlegg. Hagen er tidligere rådmann og har vært eiendomssjef i Larvik kommune i en årrekke. På siste vaktmesterkonferanse i Fagforbundet skisserte han alternativer for å redde de enorme verdiene i kommunenorge.  Noen kommuner velger å privatisere for så å leie. Eneste fordel med det er at politikerne slipper å forholde seg til debatten om vedlikehold. Men det må bli dyrere. Ingen får rimeligere byggelån enn kommunen selv, og kommunen har ingen profittkrav, påpekte han.  Andre kommuner har med hell innført internhusleie, der det settes av en viss andel av husleia til vedlikehold. Da blir kostnadene og eierbrukerrollene synliggjort, poengterte Hagen. ¸ˇPolitikerne vinner ikke neste valg ved å bruke penger på vedlikehold.ª Svein Hagen, tidligere rådmann og eiendomssjef Fagbladet 3/2013 > 35 fbaargang2013 fbseksjonKON