¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTEMA: Yrkeskader  IKKE for kvinner ¸ˇGodkjent i Danmark I Danmark ville hjelpepleier Dagny Gjøse sannsynligvis sluppet åtte utmattende rettssaker. Både Danmark og Sverige endret for flere år siden reglene for godkjenning av yrkesskader og sykdommer. I Danmark er belastningslidelser på listen over yrkessykdommer. Der har de også greid å lage kriterier for hvilke løfteskader eller andre yrkesskader i helsevesenet som kan utløse erstatning. Kriterier for løfteskade Kriteriene for løfteskader vurderes ut fra pasientens vekt, om pasienten var lam eller selv hjalp til, plasshensyn, tidspress og kroppsstillingen til den som løfter. Over 100 kilo regnes automatisk som ekstrem belastning. Alt tilsier at Dagny Gjøses sak ville blitt anerkjent som en yrkesskade i Danmark.  Hun ville sluppet de ydmykende rettssakene. Det var en ekstremt stresset nattevakt, situasjonen som oppsto ble akutt, og Gjøse måtte løfte 130 kilo i en svært vanskelig arbeidsstilling, sier forbundsadvokat AnneGry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Hun har fulgt Gjøses sak siden starten i 2005. TUNGT ARBEID:  Helsearbeidere løfter ofte flere tonn i løpet av en arbeidsdag, påpeker advokat Anne-Gry RønningAaby. Løfter tonn I Danmark ville Gjøse sannsynligvis også fått erstatning etter kriteriene for yrkessykdom. Hun har løftet over 20 ryggbelastende personløft daglig i over 25 år. Det danske kravet er tunge løft i minst 8 10 år.  Helsefagarbeidere løfter pasienter opp og ned  ut og inn av dusj-, toalett- og rullestol og sengsituasjoner utallige ganger hver dag. Faktisk løfter, skyver og drar de ofte flere tonn daglig.  Ingen stiller spørsmål om en snekker etter mange skadefrie år får en yrkesskade etter en løfteulykke. Han får erstatning. Mens Dagny i helsevesenet ikke får. Alle ser den urettferdigheten. I 2013 må politikerne gjøre noe med dette, mener RønningAaby. ¸ˇ12 > Fagbladet 3/2013 ¸ˇUendelig drøvtygging Et rettferdig regelverk for yrkesskader har kvernet i papirmølla i årevis. Forventningene er store til at ord blir til lov i det nye regelverket som foreslås til våren. Men i en e-post er statssekretær Norvald Mo fortsatt lite forpliktende:  Regjeringen vil foreslå et opplegg for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten basert på vitenskapelige kriterier. Det kobles sammen med et opplegg som vil sikre økt forskning på yrkessykdommer, også på sykdommer i yrker dominert av kvinner. Hvis ulike muskel- og skjelettlidelser fyller disse vitenskapelige kriteriene, kan de tas opp på yrkessykdomslisten.  Det legges opp til at yrkessykdomslisten suppleres med en sikkerhetsventilª, som innebærer at alle sykdommer som ikke er på listen likevel vil kunne godkjennes som yrkessykdom på visse vilkår og etter en konkret vurdering. Sikkerhetsventilenª vil også gjelde for muskel- og skjelettlidelser.  Regjeringen ønsker å innføre en ny regel som gjelder skader ved personløft. Den sikrer at visse akutte fysiske skader i forbindelse med løft av person kan godkjennes som yrkesskade, selv om det ikke skjer noe unormalt. Hvis en helsearbeider ødelegger ryggen idet hun løfter på en pasient, kan skaden gi rett til erstatning. Det kan den ikke uten videre i dag.  Gjennom en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeordning med risikoavhengig premie, stimuleres arbeidsgiver til å motvirke skader og sykdommer på arbeidsplassen. fbaargang2013 fbseksjonSAM