¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK ¸ˇ20 > Fagbladet 4/2013  Skal vi bli kvitt volden i samfunnet, må vi bli kvitt volden i hjemmet, sier forsker Ragnhild Bjørnebekk. Hennes karriere har vært et dypdykk i voldens vesen, fra gjengoppgjørene på åpen gate til den skjulte volden i stua. Ser volden i ansiktet Ragnhild Bjørnebekk Alder: 66 år Familie: Gift. To barn og seks barnebarn Yrke: Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo Aktuell: Leder seminar om vold mot kvinner på Politihøgskolen i april Det hele begynte med barne-tv. Som medieforsker ved Universitetet i Oslo studerte Ragnhild Bjørnebekk flere hundre elleveåringer for å finne ut hvordan media påvirket deres syn på verden. Pedagogen ba barna om å tegne eldre mennesker. De fleste tegnet gode, snille bestemødre som satt i en sofa. Det var julemiddag på bordet og barnebilder på veggene. Men så var det noen som skilte seg ut. En gutt tegnet en gammel dame som ble voldtatt.  Det fikk meg til å begynne å lure på hva som gjorde at enkelte barn fikk voldstanker, forteller Ragnhild Bjørnebekk.  Hvis vi fant ut av det, kunne vi kanskje gjøre noe for å redusere volden i samfunnet. Hun skiller seg litt ut, der hun kommer gående gjennom gangene på Politihøgskolen. Liten av vekst, litt forsiktig i bevegelsene og med et mildt smil om munnen. Det er vanskelig å forestille seg denne skikkelsen sammen med noen av landets mest belastede ungdomskriminelle. I arbeidet med prosjekter Veier til voldª har hun forsket på unge voldsutøvere over mange år. Hun har hatt ukelange samtaler med dem, i et forsøk på å finne fram til deres livshistorie og hva som driver dem. Hvorfor akkurat de endte opp med å gjøre kriminelle handlinger og bruke vold.  Når de får sitte sånn  helt stille  og prate om seg selv, skjer det noe med dem. De blir flinkere til å reflektere over sine handlinger, og de åpner seg på en måte de kanskje aldri har gjort før, sier Ragnhild Bjørnebekk, mildt og smilende.  Det virker som de stoler på meg og ønsker råd når de har det vanskelig. Noen av disse ungdommene har utviklet et ganske nært forhold til henne. Det har hendt at de har fortalt ting i intervjuene som har satt forskeren i et etisk dilemma.  Jeg vil jo helst ikke ha en rolle som fortrolig, men jeg kan heller ikke avvise dem. Hvis de forteller meg alvorlige ting, kan jeg ikke bare sitte der og si mmmª. Noen ganger må jeg spørre om jeg skal hjelpe dem å få snakke med psykolog, og hvis jeg får greie på at det vil skje en kriminell handling, må jeg melde fra om det, sier Bjørnebekk. Men hva har hun funnet ut, da, i løpet av disse årene med unge voldsutøvere? Har hun kommet fram til noe som kan gjøre samfunnet bedre rustet til å fange dem opp før de gjør kriminelle handlinger?  Noen har en indre sårbarhet i seg, som innebærer større risiko for å havne på voldsarenaen enn andre. Hvis disse barna samtidig opplever vold, svakt foreldretilsyn og oppbrudd i familien, står de i fare for å bli såkalte tidlig-startere, som starter tidlig med kriminalitet og rus, blir involvert i kriminelle grupper og kommer på kant med skolen. Internasjonal forskning viser at hvis vi klarer å fjerne noe av den ytre risikoen, og beskytte disse barna mot urettferdighet, utrygghet og mobbing, vil mye være gjort. Derfor vil Ragnhild Bjørnebekk helst fbaargang2013 fbseksjonHEL