¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇREFLEKS:  Det sitter i ryggmargen på oss å tenke på barna når vi møter en bruker som også er forsørger, sier Gry Solstad og åse Hardeland. Her sammen med barneansvarlige Elin Drange Møvik, Lene Grøsfjel Saga, Ellen Drange og Anne Onsrud. mobiltelefon til noen, selv om alle andre barn og ungdommer har det fra åtte tiårsalderen.  Det blir nok det neste, men der ligger vi fremdeles i startgropa. Felles for alle tildelingene, er at de ikke kan spores tilbake til Nav. I så fall ville de bidratt til ytterligere stigmatisering. Løser ingen ting alene De som ble utpekt som barneansvarlige, var i utgangspunktet erfarne medarbeidere. Gjennom prosjektet har de fått enda høyere kompetanse på barnefeltet. Internt i Nav har oppdraget deres vært både å sørge for at kollegene blir mer oppmerksomme på hele familien og å bistå kollegene ved behov.  Hvis vi møter en bruker som har barn, skal ansvaret slå ut som en ryggmargsrefleks hos oss alle, sier åse Hardeland. Hun og de andre barneansvarlige har bygd opp en kompetanse til å se langt ut over de økonomiske og materielle sidene ved familielivet. Utfordringene er mangfoldige og krever samarbeid med mange andre; barnevern, psykiatri, frivillige organisasjoner og ulike kommunale virksomheter.  Det er viktig for oss å vite at vi utfører godt sosialfaglig arbeid. Men det kan vi ikke gjøre alene. Vi bygger derfor stadig nye nettverk rundt hvert enkelt barn i tillegg til mer stabile nettverk som arbeider mer langsiktig. For selv om vi syns vi har fått en større ballast, er det ingen som løser alle problemene alene, mener Hardeland. BARNEANSVARLIGES OPPGAVER " Barneansvarlige skal være godt orientert om hva som skjer på barnefeltet lokalt og nasjonalt slik at de blant annet kjenner til fritidstilbud, hvem som kan hjelpe til ved ulike behov og hvordan ulike tilbud kan finansieres. " De har besluttende myndighet i saker som vedrører tildeling av øremerkede fattigdomsmidler til fritidsaktiviteter i barnefamilier. " De er ressurspersoner på sin avdeling som skal veilede sine kolleger. Ved behov skal de delta i brukersamtaler sammen med saksbehandler. " De skal også bidra til økt bevissthet og kompetanse blant kollegene. BARNEANSVARLIGES KOMPETANSE De barneansvarlige har deltatt på mange kurs, seminarer og konferanser i løpet av prosjektperioden: " Ta opp uroen, kurs om tidlig intervensjon. " Barns beste, innføringskurs om barnevern ved Nasjonalt kompetansesenter for barn som pårørende ved Sørlandet sykehus HF. " I barnehøyde, kurs ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. " Rus sett med barns øyne. " Da jeg var redd  veldig redd, kurs i regi av Alternativ til vold. " Hvis klær kunne fortelle, talkshow om vold og over- grep mot barn. SUKSESSKRITERIER Prosjektansvarlig Gry V. Solstad sier det er fem kriterier som peker seg ut som helt avgjørende for at et Nav-kontor skal lykkes i å vende oppmerksomheten mot barna og gi barnefamilier et godt tilbud: " De som påtar seg oppgaven som barneansvarlig, må virkelig brenne for den. For alt som følger med, kommer på toppen av de ordinære oppgavene. " De barneansvarlige må være fast ansatt for å redusere faren for at kompetansen forsvinner. De som ble utpekt som ressurspersoner i Kristiansand, hadde alle arbeidet mellom fem og 25 år i etaten. " Skal de barneansvarlige gjøre en god jobb som ressurspersoner på avdelingen og i hele personalgruppa, må mål og midler være forankret både hos leder og i ledergruppa. " Kontoret må sette av ressurser til kompetanseheving. " De barneansvarlige må bygge nettverk med blant annet barnevern, habiliteringstjenesten og forsterka helsestasjon. 34 > Fagbladet 4/2013 Foto: Eva Kylland fbaargang2013 fbseksjonHEL