¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTEMA: Avfallsmarkedet Avfallsmarkedet " Det fins ingen felles markedspris på behandling av avfall. " Avfallsmeklere kjøper avfall fra kommuner eller næringsliv. De leverer til gjenvinningsanlegg som er mest lønnsomme. Handelen kan også foregå direkte mellom avfallsprodusent og anlegg. " Avtalene kan være alt fra engangshandel og spotpriskontrakter til langsiktige kontrakter over flere år. " Næringsavfall fra kommunale aktører må ut på anbud. Kommuner kan behandle husholdningsavfall i egenregi dersom de har eget anlegg, og kan tildele enerett på behandling. Kommuner kan også legge inn krav til transportavstander og gjenvinningskvalitet i anbud. stad har gjenvinningsselskapet gjort nettopp det til sitt slagord. Det kan like gjerne oppfattes som et hjertesukk.  Avfallsbesitterne (kommuner og næring) tenker først og fremst pris, og avfallet går dit det er billigst å levere, kommenterer Hellstrøm. Konsekvensen er en beinhard konkurranse der gjenvinningsanleggene dumper Avfall Europa " Norge, Sverige og Danmark har forbud mot deponi av avfall som kan gjenvinnes. Finland er på vei til å innføre dette. " Europeiske land deponerer fortsatt 150 millioner tonn avfall årlig. EU har straffegebyrer for deponering, men i mange tilfeller er dette lavere enn kostnaden ved å eksportere for gjenvinning. " Til tross for massiv deponering er det mangel på avfall i landene som gjenvinner. Nederland, Belgia og Tyskland har en tilsvarende konkurransesituasjon om avfallet som Norge og Sverige. " Romania deponerte i 2011 mest i Europa  99 prosent av avfallet. Sverige, Tyskland, Belgia og Nederland er best, med mindre enn prisene stadig lavere for å ta imot avfallet. Frevar trenger 92.000 tonn avfall hvert år for å opprettholde produksjonen. Fra Fredrikstads innbyggere kommer 20.000 tonn. Resten tas inn fra markedet. Seiret i Sverige I fjor kjøpte Fredrikstad restavfall fra Irland. I år skal kjelene i Fredrikstad fyres på avfall en prosent deponert avfall. Norge deponerer to prosent. " På ti år har deponering i Europa sunket fra 54 til 37 prosent. I 2011 gikk gjennomsnittlig 23 prosent av husholdningsavfall til varmegjenvinning, 25 prosent ble material- gjenvunnet og 15 prosent ble kompostert. Kilde: Eurostat ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇfra blant annet Dals-Ed i Sverige, og fiskeslo fra Kungshamn skal bli biogass. Resten fylles opp med avfall fra Bærum, Moss, Lindum og Aurskog/Høland.  Vi vant anbud i Sverige og snudde faktisk avfallsstrømmen, smiler Hellstrøm.  Resultatet av prisdumpingen er liten eller ingen lønnsomhet.  Det medfører i neste omgang at investorer eller kommuner nøler med å bygge flere nye anlegg, selv om vi egentlig trenger flere. Da kan blant annet utbygging av fjernvarme bli en taper, bemerker Hellstrøm. I dag har Norge kapasitet til å behandle 90 prosent av eget avfall. Sverige har kapasitet til å gjenvinne tre ganger mer søppel enn de selv har  seks millioner tonn. Samtidig deponerer land i Europa fortsatt 150 millioner tonn avfall hvert eneste år. Miljømessig håpløst I vinter måtte gjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo stoppe en linje i perioder på grunn av avfallsmangel. Samtidig dundrer avfallstrailerne fra Drammen forbi på E6, knappe femti meter fra innkjøringa til anlegget.  Slik er rammebetingelsene. Avfall er en handelsvare i et fritt marked, på tvers av landegrenser, forklarer Jannicke Gerner ¸ˇTONN På VEI: 25 tonn restavfall fra Drammen på vei til gjenvinningsanlegg i Sverige. 10 > Fagbladet 4/2013 fbaargang2013 fbseksjonKIR