¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇEtiopiske kvinner i Norge I likhet med Tawokech Sheferaw har hun fortsatt å demonstrere mot den etiopiske regjeringen etter at hun kom til Norge.  De norske myndigheter mener at det ikke er farlig for meg å reise tilbake til Etiopia. Men hvis jeg returneres, kan jeg risikere å bli kastet i fengsel, sier hun. Systemet må endres Helen Niguse mener at returavtalen kan ses på som en avtale som er inngått med et kriminelt styresett i et land der regjeringen styrer både politi og rettsvesen.  Ifølge den verdensomfattende organisasjonen The Committee to Protect Journalists har etiopiske journalister som bruker sin rett til å skrive, fått opp til 18 års fengselsstraff. Dette er ikke ukjent i Norge, likevel ble returavtalen underskrevet, sier hun.  Den nåværende regjeringen er dessuten sterkt dominert av personer fra regionen Tigrai, som tar best vare på sine egne. Vi trenger et demokratisk valgt styre i Etiopia, med politiske ledere og partier som tar vare på hele landets befolkning uten å favorisere en etnisk gruppe, sier Helen Niguse. Korrupsjon og diskriminering Etiopia er kjent for sitt vakre landskap og historiske steder. Landet har store, fruktbare jordbruksområder og stabilt vær som gir gode avlinger. Det er rikt på mineraler og har god tilgang på vann. Det er et stolt afrikansk land som aldri har vært kolonisert. Det har ressurser nok til å brødfø store deler av Afrika. Likevel lider store deler av befolkningen under korrupte ledere og mangel på demokrati. Landet var et militærregime fra 1974 til 1991, etter mange hundre år med keiservelde. Selv om det var store problemer i landet også i keiser Haile Selassies regjeringstid (1930 1974), blant annet de store sultkatastrofene i begynnelsen på 1970-tallet, mener likevel jeg og mange andre at den etiopiske befolkningen har det verre i dag. På den tida fikk mange unge stipend for å studere utenlands, men vendte tilbake til Etiopia fordi det tross alt var stabile forhold og ikke noe å frykte. Etter keiserens fall førte militærregimet en kamp for landets grenser, spesielt for tilgang til havområdet rundt Eritrea. Jeg syns dessverre kampen foregikk på bekostning av mange tusen menneskeliv både i Etiopia og i nabolandet Eritrea. Motstanden vokste raskt, spesielt blant studentene, men ble knust. Mange ble drept, og mange flyktet fra landet. Jeg mener det ble verre i 1991 da det nåværende regimet overtok makta etter en lang borgerkrig. Den nye regje- ringen fortsatte å fengsle, torturere og drepe folk fra motstandsbevegelsene. Regjeringen er sterkt dominert av personer fra regionen Tigrai, som var førende i motstandskampen mot det tidligere militærstyret. Min erfaring er at folk fra Tigrai får store fordeler, mens befolkningen i andre regioner må leve som annenrangs borgere. Regjeringen har solgt og leid ut jord til nabolandene. Nå har også land som India, Kina, Saudi-Arabia og en del vesteuropeiske land begynt å overta Etiopias jordbruksområder. Mange mennesker mister jorda si. Regjeringen har leid ut tre millioner hektar inntil nå, og har planer om ytterligere åtte millioner, mens millioner av landets befolkning sulter. De som protesterte fredelig mot denne politikken eller for demokrati, ble arrestert, torturert og noen ganger drept eller ilagt lange fengselsstraffer. For mange har flukt vært eneste løsning. Så også for meg. Habtam Mezmur er etiopisk journalist. Hun har selv flyktet fra Etiopia og er i dag innvilget asyl i Norge. FRYKTER REGIMET: Helen Niguse har fått avslag på asylsøknaden. Hun og ektemannen risikerer tvangsutsendelse.  Returavtalen er gjort med et kriminelt styresett, mener hun. ¸ˇ48 > Fagbladet 4/2013 fbaargang2013 fbseksjonKON