¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDebatt ¸ˇringsnivå og ned til kommunenivå. Politikerne vil så mye, men det må la seg gjennomføre i hverdagen. Kanskje politikerne bør jobbe noen dager i barnehagen for å forstå hvordan virkeligheten er? Videre- og etterutdanning og kompetanseheving er greit, men vi blir ikke flere ansatte av den grunn. Anne Frette Evje, fagarbeider med videreutdanning og pedagogisk leder Sylvi-Ann Haugen ¸ˇSTØTTEAPPARAT Smertebehandling etter overgrep Seksualforbryteren ble dømt i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. Da hadde samfunnet gjort sitt. Den indre smerten offeret og offerets mor ble påført av stefarens svik mot en liten jente som ikke klarte å gjøre motstand, må de bære med seg resten av livet. De er merket av det samme som mange andre i tilsvarende situasjoner. Ofrene sliter med skam og skyldfølelse, utrygghet og manglende tillit til personer de møter. Et halvoffentlig hjelpetilbud hjalp barnet litt, men tiltak stoppet opp. Mor har fått lite oppfølging av det offentlige hjelpeapparatet, og har derfor ingen instanser å rette sin frustrasjon og oppgitthet mot, noe som forsterker problemene. Jeg arbeider selv i psykiatritjenesten, og har også hatt psykisk sykdom tett inn på livet. Dette har lært meg at psykiske plager kan ramme alle, og at dette kan utvikle seg over år. Jeg har også fått innsikt i hvor viktig to ulike nettverk er i smertebehandlingen etter overgrep. I nettverket av fagfolk inngår ansatte på flere plan i helsetjenesten; psykiatrien, sykepleiere, helsesøstre, sosionomer, barneverns- pedagoger og undervisningspersonale. Psykiske plager kan ramme alle, og kan utvikle seg over år. Hele dette profesjonelle nettverket kan kanskje bli flinkere til å prøve å forstå hvor vanskelig ofrene har det. De må være ekstra mye medmenneske, og litt oftere spørre hvordan brukerne har det. Fra psykiatrien er det kjent at den indre smerten hos alle ofre for seksuelle overgrep er der hele tiden, og kan ikke behandles med medisiner. Den psykiske helsen til mange blir stadig dårligere, og kan også utløse fysiske plager. I tillegg til oppfølging av fagfolk, må de ha et nettverk av familie, venner og bekjente. Dette nettverket, som ikke har ventetid og er døgnåpent, må alltid være der. Venner og kjente som er profesjonelle helsearbeidere, må også være dette på fritida. Alle kan være et medmenneske. Se etter tegn på at bekjente, arbeidskolleger eller familiemedlemmer over tid blir mer trist og nedfor. Få dem i kontakt med det profesjonelle hjelpeapparatet så fort som mulig. Det aller viktigste dette nettverket kan gjøre, er å fortelle ofrene hva de må og skal gjøre. For ofre klarer ikke alltid å hjelpe seg selv. De vil ha ro til å bearbeide de vanskelige tankene, men trenger også litt positiv uro. Venner skal motivere til aktivitet som gir økt livsgnist og en bedre hverdag. Den indre smerten til mor og 50 > Fagbladet 4/2013 BRUTALISERT ARBEIDSLIV Behov for et faglig papirløssenter På LO-kongressen vil det bli fremmet forslag fra flere delegater om å opprette et faglig papirløssenterª. Bakgrunn for dette: Flere ser behovet for et slikt senter begrunnet i at det fins et undergrunnsmarked midt i blant oss hvor mennesker utnyttes på det groveste. I tillegg til ødelagte menneskeliv, undergraver denne formen for kriminalitet vår arbeidslivsmodell, tariffavtaler og samfunnsstruktur. Mennesker utnyttes både som> slaver i et arbeids og sexmarked, og bakmennene er i all hovedsak multikriminelle. Dette handler om at sårbare mennesker har blitt en handelsvare uten noen human egenverdi, men en salgsvare som kan utnyttes av kyniske organiserte kriminelle nettverk. Handel med mennesker (trafficing) relatert til arbeidslivet er på verdensbasis sterkt økende og en av våre største utfordringer. Hvorfor: LO som organisasjon er bygd opp på en grunnmur tuftet på solidaritet og bekjempelse av urettferdighet og BEHOV FOR HJELP: Papirløse asylsøkere utnyttes av kyniske arbeidsgivere, blant annet til bilvask. utnyttelse av mennesker. I mer enn 125 år har vi kjempet for å forandre samfunnet til det bedre for enkeltindividene gjennom kollektive løsninger som ivaretar deres grunnleggende frihet og rett til et verdig liv. Gjennom denne kampen har vi skapt et samfunn hvor velstand og frihet tas som en selvfølge. I dag er Norge på mange måter en øy i en verden hvor samfunnsstrukturene kollapser rundt oss. Fjerning av opparbeidede grunnleggende og faglige arbeidslivsrettigheter i våre nærområderª, ufrihet og fattigdom brer seg i et skremmende tempo. Dette betyr og vil bety et enda større press på vårt samfunn og arbeidsliv. Felleskap i praksis på tvers av forbundsgrensene: I Arbeidsmandsforbundet avd. 2 Oslo/Akershus hvor jeg har mitt daglige virke har vi for ¸ˇ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonKON