¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇ¸ˇTom Hanssen Assisterende regionsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Prosjektet er testet ut i til sammen 13 kommuner i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og SørTrøndelag. Totalt er det loggført over 200 utrykninger, og vi kan allerede nå slå fast at takket være mannskapenes innsats har flere mennesker overlevd svært alvorlige tilstander. Norsk Luftambulanses oppdrag er å redde liv. I alvorlige situasjoner der det står om minutter, vil sjansene for å lykkes med dette oppdraget styrkes hvis pasienten får hjelp i påvente av at vi eller andre helseressurser skal komme fram. Vi bygger derfor opp en beredskap basert på lokale ressurser for å gi alvorlig syke eller hardt skadde pasienter hjelp mens de venter på ambulanse, lege eller luftambulanse. Målet er å spare tid, og på den måten redde liv og redusere helseskade. Det er viktig å understreke at dette er en ordning som kommer i tillegg til den allerede etablerte akuttmedisinske beredskapen. Førstehjelperne er hovedsakelig brannmannskaper tilknyttet de lokale brannstasjonene, i noen kommuner supplert med helsepersonell. Det er flere grunner til at vi har valgt å samarbeide med brannmannskapene rundt om i landet for å få på plass denne livsviktige beredskapen. For det første er dette mannskaper som står i beredskap døgnet rundt, året rundt, så å si i hver eneste bygd. Videre er dette personell vi gjennom en årrekke har hatt et nært og godt samarbeid med, og som vi er trygge på vil utføre denne oppgaven på en utmerket måte. En tredje faktor er at dette er dedikerte mennesker som ønsker å bidra i sine lokalsamfunn og som er klar til å påta seg denne oppgaven. Før de settes i beredskap, gjennomgår mannskapene et intensivt kurs i regi av Norsk Luftambulanse som fokuserer på hvordan de skal ta hånd om pasienter som er i en livstruende situasjon. Kurset er praktisk rettet, og tar for seg prosedyrer knyttet til livreddende mannskapene årlig. I tillegg bygges det opp såkalte kollegastøtteordninger for å kunne følge opp mannskaper som har vært oppe i vanskelige situasjoner. Det er alarmsentralen 113 som disponerer mannskapene og som slår alarm når de skal rykke ut. Det er utarbeidet prosedyrer som styrer bruken av førstehjelperne. Kort forklart blir de sendt til pasienten når det er en såkalt rød respons, det vil si en alvorlig syk eller skadet person, og når vi antar at det vil ta over 20 minutter for første helseressurs å rekke fram. Dersom det er mistanke om Stiftelsen Norsk Luftambulanse bygger i samarbeid med Fagforbundet et akuttmedisinsk sikkerhetsnett i distriktsnorge med navnet Mens du venter på ambulansen. Mens du venter på ambulansen: Sikkerhetsnett som redder liv ¸ˇ36 > Fagbladet 4/2013 Førstehjelperne er hovedsakelig brannmannskaper tilknyttet de lokale brannstasjonene.ª førstehjelp  hvordan de skal hjelpe den syke pasienten og den skadde pasienten. Førstehjelperne øver også på hvordan de skal opptre i møtet med mennesker i svært vanskelige situasjoner. Et sentralt stikkord i denne sammenhengen er å skape trygghet. I tillegg til kunnskap, utstyres også førstehjelperne med blant annet hjertestarter, oksygen og en del annet førstehjelpsutstyr. I samarbeidsavtalen med kommunene forplikter Norsk Luftambulanse seg til å retrene hjertestans, sendes førstehjelperne alltid ut. I slike tilfeller vil hvert minutt være avgjørende for om pasienten har mulighet til å overleve eller ikke. Som nevnt innledningsvis, har førstehjelperne i testperioden vært ute på om lag 200 oppdrag. Det har vært et bredt spekter av hendelser med pasienter i alle aldre og med en rekke forskjellige sykdommer og skader. Førstehjelperne har vært alene med pasienten i alt fra noen få minutter til over en time. I fbaargang2013 fbseksjonSAM