¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇHvorfor skal vi eie så mye? Fire av fem nordmenn eier sin egen bolig, noe som er den høyeste eierandelen i Norden, og blant de høyeste i verden. Det har vært bred politisk enighet om eierlinja i norsk boligpolitikk: Det anses som et gode at folk skal eie framfor å leie bolig. Dette er konsekvensene av eierlinja: " At folk flest eier bolig bidrar til høy vel- stand for et bredere lag av befolkningen. " å eie gir sterkere motivasjon til vedlike- hold og medvirker til at standarden i den norske boligmassen er høy. " Boligeiere nyter godt av en gunstig boligbeskatning og subsidieres indirekte med om lag 55 mrd. kroner i året. " Den sterke veksten i boligprisene har gitt en solid formuesoppbygging for store deler av befolkningen. " Fordi eie er så gunstig, er de fleste innom leiemarkedet bare for en kortere periode. Leiemarkedet er ofte preget av dyrere, mindre og dårligere boliger. " Det store skillet i boligmarkedet går mellom dem som eier og dem som ikke eier. Tema: Boligpolitikk ¸ˇ¸ˇ¸ˇSTARTLåN " Lånet er behovsprøvd og kan gis til unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte. " Lånet ytes av Husbanken, men søknadene behandles og innvilges av kommunene. " Antall innvilgede startlån i fjor: 12.512 (4894 fullfinansiering). " Gjennomsnittlig lånebeløp: 561.740 kroner. " Kommunenes vilkår og kriterier for tildeling av startlån er svært ulik. Dagens Næringsliv dokumenterte tidligere i år at over halvparten av dem som mottar startlån, tjener over 400.000 kroner. " Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har varslet en gjennomgang av kommunenes praksis for å sikre at lånene gis til dem de var ment for, nemlig de vanskeligstilte. LØP OG KJØP: Etter at leiligheten var betalt, hadde Laurits fortsatt godt med sparepenger igjen til å innrede leiligheten. Dette skyldes i hovedsak de lave rentene de siste årene. Utviklingen i boligpriser, renter og inntekt gjør at gjennomsnittskostnaden for å betjene boliglånet er omtrent den samme i dag som for ti år siden. Men hva om renta stiger? Både Norges Bank og flere økonomer har uttrykt bekymring over at mange har ekstremt høy gjeld, og kan få problemer om renta øker. Husbanken har forandret seg Husbanklånet som Marit og hennes daværende mann kunne lene seg på i 1975, er ikke lenger tilgjengelig for norske nybyggere i etableringsfasen. Fram til 1990-tallet var Husbanken klippen for norske boligkjøpere, men etter hvert som tilgangen på ordinære banklån ble bedre, ble Husbankens rolle forandret. I stedet for gunstige lån uten behovsprøving ble det innført målrettede tilskuddsordninger. Husbanklån gis nå først og fremst til dem som ikke kan skaffe seg bolig på egen hånd, og for førstegangskjøpere kan startlån fullfinansiere boligkjøp for dem som ikke har egenkapital. Startlån utenfor rekkevidde For Laurits var ikke startlån et alternativ.  Som barne- og ungdomsarbeider har jeg for høy lønn og for høy egenkapital til å få et slikt lån i ålesund. Etter fire års smalhans og sparing, hadde Laurits bygd seg opp en egenkapital på 400.000 kroner. Dermed hadde han fortsatt 100.000 igjen til innredning og møbler etter at leiligheten var betalt. I markedets vold I prinsippet er Husbanken fortsatt regjeringens viktigste redskap for å gjennomføre den statlige boligpolitikken. Problemet er at det knapt har eksistert noen boligpolitikk i Norge på 30 år, mener Fagforbundet Ungdom.  Uavhengig av om vi har hatt røde eller blå regjeringer, har boligmarkedet vært overlatt i markedets vold, sier Ola Harald Svenning. Han mener at regjeringens boligmelding som ble lagt fram i mars, er et skritt i riktig retning.  Det er gledelig å se at regjeringa tar ansvar for å få en skakkjørt boligpolitikk på rett spor, at de vil bruke fordelingspolitikken til å gi alle muligheter på boligmarkedet. Svenning mener at Husbankens bostøtte er et godt redskap, men inntektsgrensa for bostøtten må heves og lånerammene må økes for startlån. 12 > Fagbladet 5/2013 ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonHEL