¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇNY MULIGHET: Grete Lill Berge og Pål Holden sitter på skolebenken en kveld i uka. Hun tar sin andre utdanning på videregående nivå. Han skal bli helsefagarbeider og siden skaffe seg studiekompetanse. Det er resultatet som teller Voksne mennesker kan bli gode helsefagarbeidere uten fem års praksis fra helsesektoren og uten teoretisk eksamen. I Rogaland prøver de nå ut en modell med større vekt på realkompetansevurdering. Lærlingordningen med to år på skole og to år på lærlinglønn er ingen god vei til fagbrev for mange voksne.  Voksne mennesker har som regel økonomiske forpliktelser som gjør det vanskelig å begynne på en utdanning som innebærer reduserte inntekter i flere år framover, sier Siri Eidissen, fagleder for voksenopplæringen i Rogaland fylkeskommune. Dessuten kvier mange seg for å ta fellesfagene matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Noe som passer for voksne Siri Eidissen mener at heller ikke praksiskandidatordningen med fem timers skriftlig eksamen og krav om fem års dokumentert praksis omregnet til hundre prosent stilling passer for alle ansatte uten formell kompetanse. Mange ufaglærte har deltidsstillinger, og det vil derfor kunne ta mange år før de opparbeider seg nok praksis til å dekke praksiskravet.  Noen voksne uten videregående skole har et godt forhold til skole. Andre har dårlige minner og erfaringer. Mange har et spesielt dårlig forhold til fellesfagene, sier hun. Realkompetansemodellen som nå prøves ut i Rogaland (se side 32), sikrer deltakerne lønn under utdanning, og de slipper den skriftlige eksamenen.  Blir du en bedre fagarbeider av å sitte og skrive i fem > Fagbladet 5/2013 > 31 fbaargang2013 fbseksjonHEL