¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇEtterlyser bemanningsnorm og satsing på fosterhjem Fagforbundet etterlyser bemanningsnormer og satsing på fosterhjem i den nye barnevernsloven. Tekst: KARIN E. SVENDSEN  Mange ansatte i barnevernet opplever i dag stor uoverensstemmelse mellom kapasitet og oppgaver. Uten en bemanningsnorm vil det nok ikke bli bedre, sier Raymond Turøy, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) i en kommentar til Barne-, familie- og likestillingsdepartementets (BLD) forslag til ny barnevernslov. Trenger et klart mandat  For de barna som lever de vanskeligste livene, kan overarbeidede ansatte bety at deres papirer havner nederst i bunken, frykter Turøy. Han etterlyser også en definisjon av barnevernets mandat.  Barnevernets viktigste oppgave og mandat må være å hjelpe de barna som ingen andre har kompetanse til å hjelpe, sier han. En slik prioritering finner han ikke i departementets forslag til endringer av barnevernsloven. IKKE GODT NOK:  Den nye barnevernsloven løser ikke barnevernets utfordringer, mener Raymond Turøy. Turøy er også bekymret for fosterhjemmene i framtidas barnevern. Departementet åpner for at statens refusjon av utgifter til forsterkingstiltak i kommunale fosterhjem avvikles, og at midlene overføres til kommunene. Begrunnelsen er at refusjonsordningen er administrativ krevende. Sterkere kommuner En viktig grunn til at departementet vil endre barnevernsloven, er anbefalingene om å styrke kommunenes ansvar for barnevernet som kom i forbindelse med evalueringen av forvaltningsreformen. Turøy er ikke fornøyd med forslagene.  Her er flere intensjonserklæringer enn konkrete virkemidler. Det står for eksempel ingen ting om hva som skal til av antall ansatte og kompetansesammensetning for at det lokale barnevernet skal kunne levere tilstrekkelig gode tjenester. For seint og for lite Maria Reklev fra Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) mener barnevernet kommer inn for sent med for lite.  Og barnevernsfeltet gjelder ikke bare de 55.000 barna som får hjelp fra barnevernet. Det omfatter også alle de barna som skulle hatt hjelp, men som ikke får det, sier hun. LFB er fornøyd med at økt brukermedvirkning er foreslått tatt inn i loven.  Men hvem skal avgjøre om medvirkning virkelig har funnet sted? spør hun og antyder at saksbehandler og bruker ofte har ulik oppfatning av om barnet er lyttet til eller ikke. Du finner flere saker om den nye barnevernsloven og hele intervjuet med Raymond Turøy og Maria Reklev på Fagbladet.no. ¸ˇ¸ˇFagbladet 5/2013 > 39 Foto: Karin E. Svendsen Illustrasjonsfoto: Eirik Dahl Viggen fbaargang2013 fbseksjonHEL