¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇ¸ˇBjørg Lien Sosionom og miljøterapeut ved Alta bo- og dagsenter. Det var særlig en opplevelse, under en utflukt i naturen, som gav meg tanker og refleksjoner som fulgte meg gjennom resten av studiet: En av brukerne på senteret satt i sin vante stilling, på huk et stykke fra de andre, med ansiktet og kroppen vendt fra dem. Helt bevisst utvidet jeg ringen rundt bålet, slik at han ble inkludert. Jeg ville vise ham at jeg ville sitte så nær ham som mulig, være oppmerksom på ham på en lydhør måte uten å krenke hans private sone. Jeg reiste meg og så utover sjøen. Høstfargene speilet seg i vannet, og jeg gav utrykk for det jeg så. Plutselig reiser mannen seg og gir meg fiskestanga si. Og sier kort, men vennlig: Gå og fisk!ª Han snudde seg fra meg igjen, men det var tydelig at han hadde åpnet en dør. Jeg ville ta imot hans tillit, men saken var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle bruke fiskestanga. Jeg tok sjansen og ropte det til ham. Han skjønte at jeg trengte veiledning, og kom meg i møte. Ansiktet hans var ivrig mens han med stor tålmodighet viste meg hvordan jeg skulle kaste ut. Jeg opplevde å kommunisere med ham i en lang sekvens, uten at de indre stemmene hans forstyrret og dominerte. Dette var hans arena; her ville han møte meg. Tradisjonell behandling innenfor psykiatrien har hatt kontor, samtalen og individualterapien som sine redskaper. Disse arenaene er gode og meningsfulle og gir hjelp for mange, men erfaring viser at en del faller ut i dette systemet. Meahcceterapiija er en behandlingsmodell som kan oversettes som utmarksterapi. Den er tilpasset samisk kultur og levesett, og intensjonen er å skape en kontekst slik at samiske familier føler seg trygge nok til å fortelle historier som åpner opp for tidligere avstengte følelser. Denne terapien går ut på at man forlater kontoret og trekker ut i naturen, med overnatting i lavvo. Samhandling går hånd i hånd med Selv om Meahcceterapiija er en terapiform spisset mot den samiske befolknings tradisjon og kultur, viser fersk forskning fra Sverige  En studie av friluftspedagogenes arbeid med unge i risikosonen  hvordan utmarksterapi også har gitt positive resultater og forandret unge menneskers situasjon. Gjennom relasjonsskapende prosesser, som samtaler i kombinasjon med friluftsliv, gir friluftspedagoger elevene normer, verdier og sosial læring som er viktig for inkludering og samhold i skolehverdagen. Rollene til terapeut og klient endrer seg ute i naturen når de befinner seg på nøytral grunn. På et Som sosionomstudent var jeg i praksis på et dagsenter som var et åpent sted for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer. Det var her min interesse for utmarksterapi ble vekket. Med naturen som hjelpemiddel ¸ˇ40 > Fagbladet 5/2013 Rollene til terapeut og klient endrer seg ute i naturen, når de befinner seg på nøytral grunn.ª samtale, noe som er i tråd med samisk kultur. Samtalen foregår under utføringen av praktiske gjøremål som å sanke ved til bålet eller lage mat. Det er enklere å snakke om vonde og følsomme temaer mens en gjør noe sammen, i stedet for å sitte rett overfor hverandre med blikkontakt i et terapirom. kontor forventes det at terapeutene har kontroll og styrer samtalene. Ute på tur viser klientene eget initiativ i praktisk arbeid som å sette opp lavvo og tenne bål. Samtalene blir mer naturlige rundt bålet, og ofte dukker humor og muntre historier opp, i motsetning til på kontoret hvor samtalen ofte er problemorientert. fbaargang2013 fbseksjonHEL