Utestengt fra boligfesten ˇ€‹ Lav inntekt og utenfor arbeidslivet. Tre av fire av de vanskeligstilte på boligmarkedet har vedvarende lav inntekt, og nesten halvparten av dem er uten lønnet arbeid. Andelen som jobber deltid, er ikke høyere blant dem som er vanskeligstilte enn i befolkningen for øvrig. ˇ€‹ Aleneboende Over halvparten av de vanskeligstilte bor alene. Andelen er høyere blant de yngste aleneboende (18 44 år) enn blant de eldre. ˇ€‹ Leietakere Det er en klar sammenheng mellom inntekt og om man eier eller leier bolig. Jo høyere inntekt, jo vanligere er det å eie egen bolig. På samme måte er det mer sannsynlig at folk leier når de har lav inntekt. Nær 60 prosent av de vanskeligstilte leier, mens i befolkningen for øvrig er det bare 18 prosent som leier bolig. ˇ€‹ Innvandrere Personer med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika utgjør fire prosent av befolkningen. Likevel er nesten en av fire vanskeligstilte på boligmarkedet personer med bakgrunn fra disse områdene. Innvandreres inntektsfattigdom reduseres betraktelig med økt botid i Norge. ˇ€‹ Oslos innbyggere Selv om presset på boligmarkedet i Oslo er større enn i landet for øvrig, er ikke dette avgjørende for at hovedstadens innbyggere er overrepresentert blant de vanskeligstilte. Hovedårsaken er at Oslo har større andel aleneboende og høyere andel innvandrere. ¸ˇBoligmarkedet gjennom 100 år ¸ˇ1920 1940 ¸ˇ1940 75 1975 2000 2000 i dag ¸ˇ¸ˇGLAD HUN ER FAGARBEIDER: Da Marit Aasestrand tok fagbrev, gjorde lønna et hopp.  Jeg tviler på at jeg ville greid å beholde huset hvis jeg ikke hadde hatt fagbrev. renter og tilgjengelig for alle  et ledd i den statlige boligpolitikken.  Huset kostet 220.000 kroner, ganske nøyaktig det firedobbelte av det mannen min tjente. Selv var jeg ikke i jobb på det tidspunktet. Og alt var lån, forteller Marit. Fagbrev ga bedre lønn og lån Siden skilsmissen for sju år siden har Marit bodd alene i det solgule huset på åsestranda, ti minutters kjøretur fra ålesund sentrum. Som omsorgsarbeider i ålesund kommune tjente hun 369.300 i året. Hun trengte 1,2 millioner i lån for å løse ut eksmannen. Men hva ville banken si?  Jeg var fast bestemt på å bli boende her, og valgte ikke å tenke på om jeg kunne greie det økonomisk. Banken sa ja med en gang, sier Marit og lener seg fornøyd tilbake i stolen i den romslige stua. Det var ingen selvfølge at hun som har jobbet deltid i kommunen mesteparten av sitt yrkesaktive liv, skulle klare det. Men lønna fikk et løft da hun etter mange år som ufaglært tok fagbrev for noen år siden.  Jeg tviler på at jeg ville greid å beholde huset hvis jeg ikke hadde hatt fagbrev. Ingen smalhans  Hva har du måttet knipe inn på etter at du ble alene med huset og stort lån?  Jeg kniper ikke på noen ting. Jeg reiser og kjøper det jeg har lyst til. Utleieleiligheten i kjelleren betaler mesteparten av huslånet, og jeg har aldri hatt så mye penger mellom hendene som jeg har hatt etter at jeg ble alene.  Folk spør meg hva jeg skal med det store huset, men jeg svarer at jeg har lyst til å bo her, ikke i en liten leilighet. Og dessuten: Jeg bor så billig her at jeg ikke har råd til å selge. Vi bruker ikke mer penger på bolig ¸ˇDe siste ti årene har boligprisene i Norge økt med i gjennomsnitt 100 prosent, mens inntektene har økt med ca 50 prosent. Likevel har de fleste ikke fått høyere boutgifter, viser beregninger som ble gjort til Rom for alle (NOU 2011:15). > Fagbladet 5/2013 > 11 ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGåRDEIERVELDET " De rikeste eide store gårder der de mindre velstående jobbet og bodde. " Arbeidere, særlig i bygningsbransjen, bodde i arbeidsbrakker. " I 1920 levde 69 prosent av befolkningen i en husstand med under ett rom per person. DEN SOSIALE BOLIGPOLITIKKEN " Sosial boligpolitikk ble satt høyt på den politiske dagsorden. " Husbanken stiftet i 1946, med statlig rentestøtte og subsidierte lån. " Mye nybygging, topp i 1953 og 1954 med 53.000 boliger årlig. " Tverrpolitisk enighet om å bli kvitt gårdeierveldetª. " Prisregulering for borettslagsleiligheter. FRA SEKTOR TIL MARKED " Boligbyggingen stagnerte. " Husbankens tilbud ble mer rettet mot vanskeligstilte, mindre mot folk flest. " Prisreguleringen på borettslags- leiligheter ble avviklet. " Boligkrakket i 1988 gjorde at rundt 40.000 nordmenn eide en bolig som var mindre verdt enn lånet de hadde. MARKEDSKREFTENE HERJER FRITT " Boligprisene har i gjennomsnitt økt med 230 prosent fra 2000 til 2012. " Presset på markedet er spesielt stort i og rundt de store byene. " Høye priser og dyr inngangsbillett gjør det umulig for mange å komme inn på boligmarkedet. " Boligmarkedet har skapt et nytt klasseskille. fbaargang2013 fbseksjonSAM