¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇBYGGESJEF:  Teateret er som en byggeplass. Vi må forstå hva de andre gjør for å klare å bygge et hus, sier Finn Lewin, teknisk sjef på Oslo Nye Teater. på. Den henger jo så beleilig til ved siden av scenen, knegger Lewin.  Teateret er som en byggeplass. Vi må forstå hva de andre gjør for å klare å bygge et hus, legger han til. Fra stige til datamaskin Bjørn Moe, fellestillitsvalgt i Teatertekniske fagforeninger, har stått på i årevis for å få på plass et fagbrev for de scenetekniske yrkene. Det har ennå ikke lykkes. Men med Scomp har teknikere fått en organisert form for kompetanseheving, som kan vare fram til de går av med pensjon. Scomp bryter ned barrierene mellom fag, og sørger for at de ansatte kan følge med på teknologiutviklingen.  I dag bruker jeg mer tid foran datamaskinen enn i stiger, sier lystekniker Anders Audum, for å beskrive utviklingen innenfor sitt fag de siste årene. Han er opprinnelig tømrer og begynte med å snekre kulisser. Gjennom hele karrieren er det referanser som har gitt ham jobber. Ifølge Moe er en av fordelene med Scomp at teknikerne slipper å gå rundt med hundre bevis i lomma og tre attesterª for å bevise kompetansen sin.  Med Scomp får de dokumentert hva de kan. De får mulighet til å øke kompetansen og økt respekt for faget. Sånn sett fungerer deler av Scomp som en slags erstatning for manglende fagbrev, sier Moe. Kunnskapsbedrift  Scomp er forut for sin tid. Vi ligger en langside foran virkeligheten, legger Lewin til. Men selv om entusiasmen rundt Scomp nå er stor, har det ikke alltid vært sånn, innrømmer han.  Fagforeningens tilstedeværelse har vært garantisten for at personalet ble med på dette pilotprosjektet og alle kursene, ofte utover egen arbeidstid, sier Lewin og sender et anerkjennende blikk til Moe før han går inn i en smal gang hvor det henger kostymer tett i tett. Selv en småbarnsmor med flere års erfaring som påklederª i trange barnehagegarderober hadde blitt svimmel av synet. Her henger metervis med kostymer, uten en eneste navnelapp.  100 kostymer er laget spesielt for forestil- lingen Oliver. Et kunstnerisk team har sittet sammen, valgt fargepalett, sydd og kreert, sier Lewin stolt. Det er blant disse kreasjonene kostymemedarbeider Forsberg trives best. Hun hekter en rød kyse ned fra knaggen. Den var nylaget av en modist til forestillingen Oliver, men etter et par timer i Forsbergs hender ser den ut som om den har tilbrakt flere år i Londons fattigstrøk på 1800-tallet.  Det skjærer designerne og modistene i hjertet når vi går løs på kostymene med saks og sandpapir, sier Forsberg, og legger til at en del av jobben på hennes avdeling er patinering  å få klærne til å se slitte ut.  Det er få maskiner og mange mennesker i det apparatet som ligger bak en teaterforestilling, understreker Lewin. Oppnår fleksibilitet  Folk ser de timene det er full fart på scenen. Resten av alt som skjer på et teater, kjenner de ikke til. De fleste rekvisittene og kostymene kan ikke kjøpes. Alt er laget her. Vi har til og med vår egen smie. Den samlingen av kunnskap vi representerer, er jeg livredd for at skal falle sammen, sier Lewin. Henriette Jevnaker, leder i Film- og teaterteknisk forening, håper Scomp også kan bli et våpen mot trusselen om nedbemanning.  Scomp medvirker til fleksibilitet. De tekniske medarbeiderne kan krysse faggrenser, og bemanningen kan utnyttes mer effektivt, avslutter hun. ¸ˇ¸ˇForsøk på å etablere fagbrev for teaterteknikere: NOU 1976: Teaterutdanning  konkluderer med tiltak for å etablere grunnutdanning for det tekniske personalet. 1978: Komiteutredning til Nordisk ministerråd konkluderer med behovet for å opprette teaterteknisk grunnutdanning i alle nordiske land. 1992: Kongsvinger tekniske fagskole ønsker å opprette linje for teaterteknikk. Fagplaner utarbeides, men utdanningen ble aldri opprettet. 1997: Film- og teaterteknisk forening søker om å legge teaterteknikerfaget inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet. 1999: Departementet avslår søknaden. Sverige tilbyr formell utdanning ved Stockholms dramatiska hogskola for film, radio, tv og teater. Danmark har Statens teaterskole i København og Det kongelige teater. Norge har ennå ingen offentlig formell utdanning for sceneteknikere. Fagbladet 5/2013 > 35 fbaargang2013 fbseksjonSAM