¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet Tekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Werner Juvik Klar til kamp ¸ˇ30 > Fagbladet 6-7/2013 Gerd Kristiansen Alder: 57 Familie: Gift, to barn, tre bonusbarn og ti barnebarn Yrke: Utdannet hjelpepleier, bakgrunn fra Fagforbundet Aktuell: Nyvalgt leder for LO På kontoret i 8. etasje på Youngstorget er den svarte, stramme skinnsofaen byttet ut med en mykere, grønn. På bordet står suvenirer den forrige LO-lederen har samlet opp. Det skal ut. På gulvet står en ferdigpakket reiseveske. Klokka er 13.15. Om en halv time skal den nye LO-lederen til Stockholm på møte i Nordisk Råd, og nå kommer hun springende på lette bein gjennom gangen, hilser raskt og unnskylder seg.  Jeg må ringe og vekke gubben. Jeg glemte mobilen hjemme i dag og har ikke fått ringt ham. Kanskje han sover ennå? Ektemannen åge er hjemme i Fauskevåg utenfor Harstad, er pensjonist og liker å sove lenge om morgenen. Det blir i hvert fall fire år til kona kan nyte samme døgnrytme.  Nesten ubehagelig travelt, sier hun om de første dagene som leder for Landsorganisasjonen Men hun visste hva hun gikk til. Som nestleder gjennom fire år har hun hatt god anledning til å se hvordan livet arter seg for LOs leder. Det var dette hun ville.  Jeg visste at det var riktig. Jeg visste at det var riktig for forbundet mitt å få meg i posisjon, og jeg visste at det var riktig fordi jeg er kvinne. å få en ny kvinne ved roret i LO har en viktig symboleffekt, mener LO-lederen.  Gerd-Liv Valla gikk jo av på en måte som etterlot mange sår. Det å få en ny kvinne inn som kan vise at kvinner både kan og vil, tror jeg betyr mye for i hvert fall femti prosent av medlemmene våre.  Tror du bråket rundt valget av deg har noe å gjøre med at du er kvinne?  Nei, det tror jeg ikke. Det hadde jo vært merkelig om det ikke var kamp om den øverste posisjonen i landets viktigste fagorganisasjon, sier Kristiansen bestemt, og avviser alle påstander om at måten hun ble valgt på gir henne et svekket mandat.  Jeg har hele LO i ryggen. Slik er LO. Vi kan slåss internt så fillene fyker, men når klubba faller, går vi alle samme vei. Gårds- og fiskerjenta fra Harstad er utdannet hjelpepleier, men har ikke jobbet i helsevesenet siden 1990. Da ble hun hovedtillitsvalgt i Troms fylkeskommune, og siden har hun gått gradene i fagbevegelsen. Hun har ikke søkt posisjoner eller siktet mot toppen, sier hun selv. Men hun har heller aldri veket tilbake når andre har pekt på henne.  Jeg har aldri tidd stille om hva jeg mener, ogdeterjosånnatdesomsierfra,erdem som blir dytta fram. Og så ble det bare sånn. Her sitter jeg. Men en ting har hun drømt om. Det innrømmer hun nå.  å kunne stå på Youngstorget 1. mai og å holde tale har vært en drøm i mange år. Tenk å få oppleve å stå der og se alle folkene og alle fanene. Og nå får jeg lov! Da hun vokste opp i Fauskevåg, rakk ikke drømmene så langt som til Oslo og Youngstorget. Mest drømte hun om frihet. Som eldst av fire søsken, med foreldre som brukte mye tid på gårdsarbeidet, hadde Gerd ofte ansvar for de minste. Av og til kunne det bli for mye for den egenrådige jenta. Som den dagen yngstesøsteren hadde full bleie og snørrete Gerd Kristiansen gleder seg som en unge til neste 1. mai. Da får hun oppfylt en drøm. Før det har hun en jobb å gjøre  å sikre et rødgrønt flertall til høsten. fbaargang2013 fbseksjonHEL