¸ˇIntroduksjonsprogrammet " Rett og plikt til å delta for nyankomne flyktninger. " Ikke for arbeidsinnvandrere og deres familier. " Individuell tilpasning. " Skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og forberede for yrkesliv eller utdanning. " Varer i inntil to år, unntaksvis tre. " Obligatoriske, avsluttende prøver. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇplager og brukte helseplagene til å unngå alle krav om deltakelse og jobbrettet aktivitet. Da hanket teamet inn en lege som undersøkte henne grundig og som fant ut at hun ikke var sykere enn at hun kunne jobbe litt også. Hun fikk beskjed om at hvis hun ikke møtte til jobbaktivitet, ville hun få mindre utbetalt. Tøff kjærlighet, kaller Narges det. Obligatorisk leksehjelp Rælingen har inngått et interkommunalt samarbeid med Skedsmo kommune om introduksjonsprogrammet. All dag-aktivitet i programmet skjer i Skedsmo. Men i det gule huset i Rælingen skjer det også masse, som et supplement til introduksjonsprogrammet. De forebyggende aktivitetene i huset blir for noen gjort obligatorisk ved å innlemme dem i deres individuelle plan. Noen får obligatorisk leksehjelp på planen sin hvis de ikke jobber bra nok alene. Teamet samarbeider med Nav om å finne praksisplasser, men skaffer også arbeidspraksis på egenhånd. Grunnskole på egenhånd I Rælingen lar man ikke godt voksne kvinner med forsørgeransvar ta grunnskoleutdanning som en del av introduksjonsprogrammet. Grunnutdanningen må de ta ved siden av jobbaktivitet.  Ved å la introduksjonsprogrammet dreie seg om grunnskoleutdanning, oppnår vi kanskje bare at kvinnen står igjen med to år i grunnskolen, men uten arbeidserfaring. Ingen får jobb med den bakgrunnen. Det er bedre å tenke jobbpraksis, som også gjør at du lærer norsk raskere. Så får de ta grunnskolen etter hvert på egenhånd. Noen protesterer mot det. De snakker om sine rettigheter. Men da forteller Narges dem at de har rett til å ta grunnutdanning, men ikke rett til å få betalt for det. Hjelper med startlån Også når det gjelder bolig, tenker de nytt i Rælingen. Mens enkelte kommuner har vansker med å få muslimer til å ta opp lån med renter fordi det strider mot deres religion (det anses som haram, dvs. forbudt), så har teamet klart å overbevise flyktningene om at de er like gode muslimer med lån. I tillegg gir egen bolig stabile boforhold for barna deres. Med en gang de får inntekt, hjelpes de med å få startlån i kommunen.  En av våre analfabeter fikk praksisjobb i butikk. Han kunne ikke veldig godt norsk, men lærte seg sosiale koder i arbeidsgruppa vi har på huset. Han var blid, imøtekommende, hjelpsom med de gamle damene i butikken. Sjefen var kjempefornøyd og han endte opp med fast jobb. Nå har han tatt opp lån og kjøpt seg egen bolig, forteller Narges. Ser mulighetene Huset og tilbudene er ikke bare for nyankomne flyktninger, men for alle med innvandrerbakgrunn.  Flyktninger og innvandrere føler eierskap til huset. Det er noe helt annet å komme hit enn å oppsøke et upersonlig kontor med tilmålt tid. Her blir vi kjent, og vi som jobber her ser hele mennesket, vi ser muligheter og ressurser, ikke bare begrensninger, sier Narges Pourzia. FORBILDE: Mariam Abdi Ali (t.h.) kom til Norge fra Somalia i 2007. Helseproblemer har hindret henne i å jobbe, men Mariam bidrar med omsorg for alle og er en fin rollemodell, sier helsesøster Siv Gahrmaker. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ36 > Fagbladet 6-7/2013 LivSigneNavarsete kommunalministerogSp-leiar  Kva er Fagforbundet sitt viktigaste bidrag til det norske velferdssamfunnet gjennom ti år?  Fagforbundet har vore ein viktig alliert i arbeidet for å styrke kommunane sin økonomi, sikre gode fellesskapstilbod og velferdstenester og i kampen mot sentralisering.  Forbundet er ein viktig bidragsytar til det raudgrøne samarbeidet. Det er ein spydspiss i systemkritikken mot New Public Management, og er konstruktive i samarbeidet for å utvikle gode alternativ til dette. fbaargang2013 fbseksjonHEL