¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFinanskrisa vil ramme Norge Finanskrisa vil ramme Norge før eller senere. Med høyre- politikk vil den ramme oss hardere, mener Bent Sofus Tranøy, som forsker på økonomisk politikk. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN  Jeg håper virkelig vi unngår å få en regjering til høsten som vil misbruke arbeidsløshet til å svekke lønnsmottakernes rettigheter, sier Bent Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap. Tranøy frykter at den langvarige økonomiske krisa i store deler av Europa vil føre til økt arbeidsløshet i Norge. Professoren ved Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen er skuffet over hvor lite påvirket norske velgere virker å være av den økonomiske krisa i Europa. Mens overskrifter om økonomisk kollaps, eurokrise og folkelig opprør mot sparetiltak fortsatt preger nyhetsbildet i Europa, har vi i Norge først og fremst kunnet lese om fordelene ved stupende eurokurs på vår personlige økonomi. Større krise med Frp ved roret Ifølge Tranøy er ikke spørsmålet hvorvidt den økonomiske krisa når Norge, men når. Og hvor hardt?  Det avhenger av hvem som sitter ved makta, sier Tranøy, som mener effekten av finanskrisa vil ramme det norske arbeidslivet hardere hvis Frp får Finansdepartementet.  Vi kan regne med at en blå-blå regjering svekker arbeidsfolks rettigheter over hele linja. De vil svekke arbeidsmiljøloven, og åpne for mer vikarbruk, flere arbeidstimer og mer importert arbeidskraft, sier han. Han mener Høyre seiler under falskt flagg når de kaller denne politikken å myke opp reglene for arbeidstid og for midlertidige ansettelserª. Professoren frykter en totrinns rakett fra en eventuell blå regjering. Først svekkes velferdsstaten, noe som gjør Norge dårligere rusta når krisa kommer.  De kommer til å kaste penger til privatiseringsprosjekter og prestisjeprosjekter i regi av offentlig-privat samarbeid (OPS). Da blir det mindre penger igjen den dagen vi trenger raske krisetiltak, advarer han. I neste omgang tror Tranøy at Høyre/Frp kommer til å bruke krisa som en unnskyldning til å kutte mer i offentlig sektor. Elitens kuttpolitikk Tranøy sammenlikner dette med hvordan krisa i Europa begynte i en finanssektor som hadde vokst seg for stor. I stedet for å kutte i finanssektoren, ble krisa brukt som unnskyldning til å kutte offentlig sektor.  Når du ser krisetiltakene i Europa, bør du stille spørsmål om hvilke grupper de som sitter med makta nedover i Europa er opptatt av, sier han, og legger til at sparetiltakene den europeiske befolkningen utsettes for virker mot sin hensikt. Av de unge som skal nedbetale gjelda, flytter de flinke ut og de minst flinke går arbeidsløse hjemme, for å si det brutalt, sier han. En offentlig finansiert velferdsstat og høy sysselsetting er et godt forsvar mot finanskrise og kuttpolitikk, ifølge statsviteren. Effekten av finanskrisa vil ramme det norske arbeidslivet hardere hvis Frp får Finansdepartementet.ª Bent Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap. ¸ˇ48 > Fagbladet 6-7/2013 ¸ˇ¸ˇ¸ˇFoto: Eivor Eriksen colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonHEL