¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ1. januar i år trådte reglene som sier at innleide fra vikarbyråer skal likebehandles med fast ansatte, i kraft. Innleide vikarer skal altså ha minst like gode vilkår som de fast ansatte  alt annet er ulovlig. De nye reglene kom samtidig med regjeringens tiltakspakke for en mer seriøs vikarbransje, og ble aktualisert gjennom innføringen av EUs vikarbyrådirektiv. Og i mai kom de siste verktøyene med tiltakspakke 3 mot sosial dumping. Både verftssaken og likebehandlingsbestemmelsene viser at det er mulig å etablere gode verktøy i kampen mot sosial dumping også innenfor EØS-avtalens rammer. I åtte år har vi hatt en rødgrønn regjering som har stilt opp hver gang fagbevegelsen har bedt om nye verktøy. Erfaringene så langt er at EØS-avtalen ikke trenger å hindre vårt arbeid mot sosial dumping dersom myndighetene og fag- bevegelsen bruker det handlingsrommet som fins. LO-kongressen støttet dette synet, og vedtok at EØS-avtalen danner grunnlag for LOs Europapolitikk. Nå blir det viktig å få støtte til synet om at ILOs konvensjoner går foran EØS-forpliktelsene. Den største trusselen mot et anstendig arbeidsliv er en borgelig regjering. Den trenger ikke å vedta radikale endringer i norsk arbeidslivslovgivning for å svekke kampen mot sosial dumping. Det holder at de sitter med hendene i fanget, så skyter utviklingen fart av seg selv. For et anstendig arbeidsliv må pleies og følges opp med gode virkemidler. Nye verktøy vil være viktig for å demme opp mot sosial dumping i nye deler av arbeidslivet, som offentlig sektor. Det har verken Venstre, Høyre eller Fremskrittspartiet vist et fnugg av interesse for. JUBLET TIL SLUTT: Ludy Eale og Angelina Dahl fikk etterbetalt nesten en halv million kroner etter at det ble avslørt en rekke brudd på lov- og avtaleverk da Adeccodrev Ammerudlunden i Oslo. Alle har vi et ansvar for å fremme et anstendig arbeidsliv. Jeg vil minne oss i fagbevegelsen om fire ting: For det første at det nå er opp til oss å bruke de verktøyene vi har fått. For det andre at vi hele tida må se om vi kan finne nye forslag til verktøy som gjør kampen mot sosial dumping lettere. For det tredje at vår mulighet til å styrke fagbevegelsens innflytelse i vikarbransjen øker gjennom å organisere de ansatte. Og for det fjerde at det faktisk ikke er likegyldig hvem som sitter i regjeringskontorene. Bærebjelken i samfunnet er en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv. Det er dette som gjør at vi topper listene over verdens beste land å bo i. Skal vi bygge videre på suksessformelen med den norske modellen, er vi avhengig av sterke og representative organisasjoner i arbeidslivet, og et fornuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Bare en felles innsats vil gi full seier for et anstendig arbeidsliv. Fagbladet 6-7/2013 > 53 Foto: Geirmund Jor fbaargang2013 fbseksjonHEL