¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDebatt ¸ˇBOLIGPOLITIKK Bankene er for strenge Jeg leste i forrige nummer av Fagbladet om hvem som kommer seg inn på boligmarkedet. For noen år siden ble jeg alenemor med ei jente på 2,5 år og 200.000 kroner i egenkapital. Det står at Husbanken skal hjelpe vanskeligstilte, men min opplevelse var en helt annen. På møtet hos Husbanken la jeg fram at jeg hadde 100 prosent fast jobb, var alenemor og hadde eid et hus sammen med min eks. Jeg hadde nå blitt kjøpt ut av huset og hadde derfor en egenkapital på 200.000 kroner. Da kom alle spørsmålene: Har du bil, hvor gammel er barnet, bruker hun fortsatt bleier, hvor gammel er bilen, hvor mye bruker du bilen o.l.? Jeg ble helt satt ut av alle spørsmålene. Dette var i januar 2008. Så fikk jeg beskjed om at de regnet ut ifra en lånerente på sju prosent, at jeg lå i minus og ikke kunne få noe. Hvis jeg sparte 100.000 til, kunne jeg få maks en million i lån. I 2013 er jeg leietaker, ikke huseier. Jeg hadde 7000 kroner i husleie og strøm de første tre årene, nå er prisen 8000. Jeg var så uheldig å skade ryggen mens jeg var på jobb på et sykehjem i 2009, og har etter det vært under Nav på arbeidsavklaringspenger, mens jeg studerer og er alenemor. Jeg bor i en kjeller med min datter på snart åtte år. Det burde finnes en bedre løsning for oss som har leid lenge. Kunne ikke huseier som du leier hos vært en referanse til banken om at du alltid betaler i tide? Det kunne vært med på å vise banken at du er en sikker betaler. Jeg kaster jo pengene ut vinduet på en måte, og syns at jeg burde fått kjøpe egen bolig. De som lager tv-programmet Luksusfellen burde fortelle bankene hvilke satser som gjelder. Hvis jeg skulle levd etter bankenes satser på hva jeg har behov for i måneden til mat, husholdningsartikler og ikke minst utgiftene til barn, er jeg garantert fattig. Vi skulle egentlig ikke klart å leve eller ha råd til å ha mat på bordet. Hadde alle hatt de summene bankene mener trengs, kunne vi gått på restaurant nesten hver dag. Elisabeth Raugstad Olsen ¸ˇVELFERD ¸ˇFærre offentlig ansatte Jeg viser til oppslaget i Fagbladet nr. 2/13: Andelen offentlig ansatte blir stadig mindreª. Oppslaget illustrerer etter min mening at Fagbladet bør fokusere på denne tematikken i mye større grad  ikke minst i år. Det er fokus på slike saker som (muligens) kan redde den sittende regjeringen og holde Siv og Erna unna taburettene. PENGEMANGEL: Spesialsykepleier Dagfinn Hokstad merker godt at det brukes mindre penger i sykehusene enn da han startet for 35 år siden. All statistikk de siste 20 årene viser at andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) som går hvor stor andel av kassa (BNP) Norge som nasjon fortsatt vil sette av til felles- og velferdsprosjektet, det vil si offentlig sektor. Det er derfor ganske oppsiktsvekkende at til og med en person som Linda Skjold Oksnes  samfunnsøkonom i for nasjonen, stadig hakking på opparbeidede rettigheter osv. Mitt råd er: Sett fokus på at velferdsstaten Norge bruker en stadig mindre andel av fellesformuen på fellesskapsløsninger. Møt det stadige maset om at vi har da aldri brukt så mange kroner.ª med: Det skulle da bare mangle! Hvor mange kroner bruker vi på privat luksus? Bruk statistikk! Utfordre Jens og Jonas! De har tross alt sittet ved roret i mange år, og vi er mange som har hatt store forventninger... Bruk enkel matematikk og vis at vi har hatt en så voldsom økning i lønninger de siste 20 årene at vi tåler en økt skatteprosent  og kan likevel sitte igjen med en solid økning i utbetalt lønn. Dagfinn Hokstad, spesialsykepleier ved Sykehuset Innlandet, Tynset til offentlig sektor har sunket dramatisk. (Sjekk Statis- tisk sentral- byrå, For velferdsstaten, etc.). Retorikken om at vi aldri har brukt så mange kroner på sykehus, veier, etc. er helt uinteressant, og blir kun brukt for å tilsløre virkeligheten. Kroner og øre er også helt uinteressant i denne sammenhengen. Det som sier noe om hvilken vei samfunnsutviklinga går, er Jens og Jonas! De har tross alt sittet ved roret i mange år. Fagforbundet  overraskes over tallenes tale. Denne utviklingen har vært svært synlig i lang tid. Jeg har selv arbeidet fulltid som sykepleier  alltid i stat og kommune i35år,ogharsetten dramatisk forverring: Færre hender som skal utføre flere oppgaver, dårligere vedlikehold, mindre penger til faglig oppdatering, økende mas fra høyresida om at det offentlige er et uendelig pengesluk som ikke produsererª noen verdi Utfordre ¸ˇ74 > Fagbladet 6-7/2013 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonHEL