¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇHelse og sosial ¸ˇNyttig utdanning på fagskole Lokal forankring og fleksibilitet gjør at fagskolene kan tilpasse utdanningen til arbeidsgivers kompetansebehov. Det viser en undersøkelse utført av fire studenter ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO). Her siteres blant annet en representant for arbeidsgiversida: Vi roper om behov, de rigger i stand, og det er vi kjempeglad forª. Rapporten viser også at fagskoleutdanning kan gjøre arbeidsplassen mer attraktiv, stabilisere personellsituasjonen og bidra til at ansatte står lenger i jobb. De som har en videreutdanning, føler seg gjerne tryggere i jobben. Dermed kan også samhandlingen med kolleger og brukere bli bedre. Fagskoleutdanning er et videreutdanningstilbud til personer med fagbrev. KES Kjernejournal fra i høst Viktige helseopplysninger om hver enkelt innbygger skal samles i en journal. Målet med kjernejournal er tryggere helsehjelp, bedre samhandling og økt pasientmedvirkning. Allerede i august de blir arbeidet med journalene påbegynt i de fire pilotkommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu. I løpet av høsten skal journalen fylles med navn på fastlege, medisinbruk og den enkeltes medisinske historie. Etter planen skal kjernejournal utprøves i Stavangerområdet i 2014, og innføres over hele landet etter at erfaringene fra pilotkommunene er evaluert. KES ¸ˇFÆRRE I JOBB: Stadig flere mennesker med utviklingshemning er uten arbeid i dag enn før. Det gjelder både det ordinære arbeidslivet og arbeid på varig tilrettelagte arbeidsplasser. Likestilling for personer med utviklingshemning Raymond Turøy i Fagforbundet håper levekårene til personer med utviklingshemning blir tema i valgkampen.  Vi er glad for at levekårene til personer med utviklingshemning igjen er satt på dagsorden, sier Raymond Turøy, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS). Stortingsmelding nr. 45 Frihet og likeverd ble lagt fram i juni. Alle trenger kompetanse  Det er flott at meldingen varsler om økt innsats for å heve kompetansen blant alle som arbeider i sektoren, sier Raymond Turøy. Særlig er han fornøyd med at regjeringen ønsker at ansatte uten formell kompetanse skal _få tilbud om kurs. I meldingen foreslås kurset Mitt livs ABC etter modell av Demensomsorgens ABC.  Det er viktig at kompetansen heves. De som ikke har fagbrev, må få tilbud om fagutdanning. Videre er det store fordeler ved at fagutdannete får muligheter til å ta videreutdanning på fagskolenivå, sier Turøy. Han er også tilfreds med at regjeringen verdsetter flere yrker og tverrfaglig arbeid i sektoren. Færre i arbeid Nestlederen i SHS er derimot ikke fornøyd med den virkeligheten stortingsmeldingen beskriver for mennesker TVERRFAGLIG:  Vi støtter målet om økt kompetanse og tverrfaglig arbeid, sier Raymond Turøy. med utviklingshemning. Blant annet er flere uten arbeid i dag enn før. De siste årene har flere kommuner bygd ut områder med boliger til personer med utviklingshemning og andre brukergrupper.  Trenden til å bygge opp boligghettoer må vi snu, mener han og peker på at staten kan bruke Husbanken som styringsverktøy for å realisere Stortingets intensjoner. Politisk gjennomslag Meldingen vil sannsynligvis bli behandlet i en eller flere komiteer i høst.  Jeg håper vi får en stortingsdebatt om den, og at flere sider ved levekårene som drøftes i meldingen, blir tema i valgkampen, sier Turøy. Stiftelsen SOR arrangerer en stor konferanse om oppfølging av stortingsmeldingen i oktober. Tekst: KARIN E. SVENDSEN ¸ˇ¸ˇ¸ˇ28 > Fagbladet 8/2013 Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen fbaargang2013 fbseksjonHEL