¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇVil snoking Det har vært flere saker i mediene om helsepersonell som leser pasientjournaler de ikke har lov til å lese. En av sakene er om en kvinne som så på journalen til svigersønnen som slet med psykiske plager. En annen er saken med legen som fant ut at ekskona tok abort etter en fuktig kveld på byen. Eller nabokona som av omsorgª for kjendisnaboen tittet på helsehistorikken hans. Det er også avdekket flere tilfeller der en overordnet har åpnet journalen til ansatte. Ulovlig å sniklese Men sniklesing av journaler er ulovlig, selv om filene er tilgjengelige. I utgangspunktet kan pleiepersonale lese en journal bare dersom det er behandlingsmessige grunner til det. Nå installerer norske sykehus datasystemer som fanger opp ulovligheten. På Oslo universitetssykehus kalles systemet mønstergjenkjenning. Det beregner automatisk sannsynligheten for at ethvert oppslag har skjedd forskriftsmessig. Oppslag som virker uforklarlige, blir flagget av systemet og sendt til en personvernenhet, som vurderer om det har skjedd noe ulovlig. Nytt system Ei styringsgruppe har allerede testet ut det nye systemet.  Vi trenger et system som ikke mistenkeliggjør de ansatte unødig, men som samtidig finner dem som snikleser, sier Kristian Fosså, overlege ved røntgenavdelingen på Rikshospitalet og medlem av styringsgruppa for prosjektet. Tekst: VEGARD VELLE Stikkprøver virker ikke å spore opp sniktittere ved Oslo universitetssykehus, et av Europas største sykehus målt i antall ansatte og pasienter, har i praksis vært umulig. Systemet registrerer årlig flere titalls millioner oppslag i journalene. Tilfeldige stikkprøvekontroller har i praksis ikke fungert, de har vært som å lete etter nåla i høystakken. Titting eller ikke titting har derfor blitt overlatt til den enkeltes integritet. I praksis er det bare kjendiser og ressurssterke, og som har reservert seg mot innsyn i loggen som har hatt kontroll på journalen. Og hvorfor skal disse gruppene ha flere rettigheter enn folk flest? spør Kristian Fosså.  Jeg opplever det nye systemet som et stort framskritt for personvernet. Før tok vi stikkprøver på 24 millioner oppslag. Nå blir alt kontrollert, påpeker han. Analyserer din elektroniske signatur Alle elektroniske oppslag etterlater seg en elektronisk signatur til den som har vært inne i journalen. Med utgangspunkt i signaturen kan systemet gjøre en rekke analyser. Det sammenligner informasjon i journalen opp mot hvor personen jobber ved sykehuset, når oppslaget ble gjort og personens tidligere journalbruk. For eksempel er det mistenkelig om noen har lest om en pasient som ikke har vært til behandling på lenge. Om en ansatt slår opp på veldig mange pasientjournaler på kort tid, er det også uvanlig. Det samme om en person som aldri er inne i noen journaler, plutselig gjør oppslag. Det er også underlig om en person som jobber et helt annet sted enn pasienten er til behandling, for eksempel 30 > Fagbladet 8/2013 til livs Oslo universitetssykehus innfører nå et nytt kontrollsystem mot ulovlig lesing i pasientjournaler. fbaargang2013 fbseksjonHEL