¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇNår ordene ikke lenger når inn, er det fremdeles mulig å få kontakt og gi bekreftelse gjennom musikk. Tekst: KARIN E. SVENDEN Foto: ERIK M. SUNDT Musikk og latter forlenger livet Sissel Lervik og Joseph Bantolo har lagt bak seg fem dager på den nye Myskja-skolen. Sammen med 18 andre helsearbeidere fra hele landet vet de nå mer enn før om hvordan musikk kan øke livskvaliteten blant annet hos personer med demens. Nå skal Sissel og tre kolleger tilbake til Oppdal og legge en plan for hvordan de enda mer enn før skal skape glede for brukere og pasienter i kommunen. På sykehjemmet hvor Sissel arbeider som aktivitør, er musikk allerede en del av hverdagen.  Jeg kan tre grep på gitar, jeg har ikke sangstemme, men liker å synge, forteller aktivitøren, som forsikrer at musikk allerede er et viktig innslag både i hverdagen, den ukentlige trimtimen og andakten. Vekker livsgnist Joseph Bantolo reiser alene tilbake til Kirkenes og gitaren sin i håp om ei ny tid med mer miljøterapi også i GODT JOBBA: Gjennom filmen sin viste Joseph Bantolo hvordan han ved hjelp av musikk skaper meningsfulle møter. Sør-Varanger. Han begynte som renholder i 2003. Siden gikk han inn i pleien, og i 2011 var han ferdig utdannet helsefagarbeider.  Jeg danset med moppen, smiler han.  Og jeg plystret og sang bestandig når jeg var inne hos pasientene. Derfor kjente de meg allerede da jeg begynte som pleieassistent, forteller han. Joseph syns det er hjerteskjærende å se tidligere sosiale mennesker gå inn i gledesløs isolasjon på sykehjem fordi ingen har tid nok til å være sammen med dem. Selv har han vært flere turer på biblioteket og funnet tekster og melodier han vet de er glad i. Sør-Varangersangen lærte han av en kvinne på 100 år. Og han har sett livsgnisten vende tilbake hos mange eldre når han har sunget den eller andre sanger. Individualisert musikk Audun Myskja har utviklet det fem dager lange kurset i musikkterapi sammen med Fagakademiet. Han har samlet teoretisk og klinisk erfaring og i mange år studert musikken og rytmens betydning for personer med demens og andre diagnoser. Og han har veiledet utallige ansatte i bruk av musikkterapeutiske metoder. Myskja betrakter individualisert musikk som den viktigste form for musikkterapi i demensomsorgen. Kunsten er å finne den musikken som er optimal for hver enkelt pasient. Noe musikk virker som ren støy, noe er uten betydning, og noe er helt greit en gang i blant. Jakten på den rette Det som gjelder, er å finne den musikken som virkelig treffer og løfter, eller treffer og roer akkurat din beboer, pasient eller bruker  om du arbeider i eldreomsorgen, psykiatrien eller med barn som har lærevansker. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇMYSKJASKOLEN Fagakademiet og Audun Myskja har utviklet Myskjaskolen hvor tema er musikkterapi. Kurset består av to samlinger på til sammen fem dager. Les mer på www.fagakademiet.no ¸ˇ34 > Fagbladet 8/2013 ¸ˇFoto: Karin E. Svendsen fbaargang2013 fbseksjonHEL