¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDebatt ¸ˇNORMER OG VERDIER Kristen kulturarv eller ukultur? Presten Knut S. Bakken beklager seg i Fagbladet nr. 5 over at kirken nærmest er usynlig i nyhetsbildet og ikke lenger er premissleverandør i samfunnsdebatten. Det beklager ikke jeg. Han ønsker, sammen med det han kaller kirkens tause majoritetª, å beholde Grunnlovens henvisning til vår kristne kulturarv. Han er redd for at vi lett kan kutte røttene til en tusenårig tradisjon og kultur som fortsatt preger vårt samfunn. Enkelte av oss andre vil kalle det ukultur. Ikke alle tradisjoner er verdt å ta vare på. Vi får inntrykk av at vi har hatt de samme verdiene i tusen år, og at disse har vært kristne og positive. (De 500 første årene var for øvrig katolsk. Og hva med vår norrøne kulturarv? Finnes det ingenting der verdt å ta vare på?) Bakken setter likhetstegn mellom kristne verdier og det norske verdigrunnlaget  som om det er en selvfølge. Hvilke verdier snakker vi om? Har de virkelig ikke endret seg? Har de entydig vært positive? Er de alle kristne? Hvorfor skal vi ta vare på dem? Kristne grunnverdierª er en nøkkel til kristen makt i samfunnslivet. Med dette begrepet vil kirken ta monopol på alt som er godt. Men har kirken enerett på menneskeverd? Og er alle kristne grunnverdierª like gode? Selv kristenfolket mener to helt forskjellige ting med kristne grunnverdier. Overfor folk flest betyr det alt som er godt, og som vi alle er enig i. Nestekjærlighet. Omsorg. Sannhet. Respekt. Kanskje til og med toleranse. Men har kristenfolket først vunnet fram, så legger de langt mer i det. Da betyr det forkynnelse av den levende Gud  Jesus Kristus. Da betyr det den kristne tro. Og da er det kanskje ikke så udiskutabelt lenger? På tvers av religion og samfunnssystem har verdens Forente Nasjoner (FN) kommet fram til et felles sett grunnverdier, som en rekke land har sluttet seg til. Inntil nylig hadde Norge nedlagt den evangelisklutherske lære som grunnstein i Grunnloven. De indvaanere, der bekjende seg til denne, ere forpliktede til at opdrage sine Børn i samme,ª het det i ß 2. FNs menneskerettigheter skal danne grunnlag for frihet, rettferdighet og fred. Alle skal ha ¸ˇREKRUTTERING Verving av medlemmer med utenlandsk bakgrunn Verving er viktig for at LO, Fagforbundet og fagforeningene skal styrkes og bli enda sterkere. Det er viktig å være mange, og fordelene er store, uansett hvilken bakgrunn du har. Derfor mener jeg at verving og rekruttering av medlemmer med utenlandsk bakgrunn til fagforeninger er viktig, og kommer til å bli enda viktigere i tida framover. Antallet innvandrere utgjør over 13 prosent av landets befolkning, og tallet stiger, spesielt etter at mange land i Europa og Asia har blitt rammet av finanskriser der vanlige folks økonomiske og sosiale rettigheter er svekket. Vi ser at det blir mer arbeidsinnvandring til Norge, og mange av disse menneskene blir utnyttet i form av svart arbeid og sosial dumping. Arbeidsledigheten i Europa blir bare verre og verre, vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se at dette er et utbredt problem, spesielt blant ungdom. I Hellas er ungdomsledigheten på over 50 prosent. Mange kommer til Norge for å søke seg jobb, og dessverre er det mange av dem FLERKULTURELT: Doris Standal vervet nyansatte renholdere fra Somalia og Filippinene ved Sørlandet sykehus i Arendal under Fagforbundsuka for noen år siden. ¸ˇsom kommer til å jobbe uten arbeidskontrakt. Det vil si at de kan bli sagt opp på dagen, de har ingen forsikringsmuligheter om en arbeidsulykke skulle oppstå, og mange vil få mye lavere lønn enn det de egentlig skal ha. Jeg tror dessverre at mange innvandrere er skeptiske til fagforeninger og politikk. Mange kommer fra land der den politiske ledelsen og fagforeningene har en lang historie med null samarbeid og forfølgelse av fagforeningsaktivister. Det er viktig å gi informasjon og forklaring til dem som ikke vet hvordan systemet i Norge fungerer. Klarer vi dette, vil det neste steget være verving, rekruttering og tillitsverv til folk med inn- vandrerbakgrunn. Jeg både tror og vet at dette er noe vi absolutt må bli flinkere til. Dette vil bidra til at fagbevegelsen vil stå enda sterkere i tida som kommer. Hvert år arrangeres LOs sommerpatrulje, der en rekke unge tillitsvalgte gjør en formidabel jobb med å dra rundt på forskjellige arbeidsplasser og forsikre seg om at alt står bra til med de unge arbeidstakerne: Om de har arbeidskontrakt, riktig lønn, pause i løpet av arbeidsdagen osv. Dette er veien å gå. Det er på arbeidsplassene vi også må møte innvandrerne. Gi dem informasjon, tillit og den hjelpen de trenger. Da vil vi også kunne rekruttere flere til fagforeningene. Saman Al-Dehesi 62 > Fagbladet 8/2013 Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen fbaargang2013 fbseksjonHEL