¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇden samme rett på tvers av rase, farge, kjønn eller religion. Likhet for loven, åndsfrihet og religionsfrihet, og en undervisning som fremmer forståelse, toleranse og vennskap mellom nasjonene. Den som kjenner kirkehistorien, vet at dette ikke alltid har vært kirkens anliggende. I dag lyder ß 2: Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.ª Siste setning burde holde. Religiøse begrunnelser kan ikke være utslagsgivende for noen andre enn den religiøse selv. Vi kan ikke bruke religiøse begrunnelser i politikken. De må kunne oversettes til sekulære begrunnelser for å ha allmenngyldighet. Vi trenger noen felles sekulære verdier for at samfunnet skal fungere. Disse er nedfelt i FNs Menneskerettighetsserklæring og i de ulike menneskerettskonvensjonene. Det holder i det offentlige rom. Så får det enkelte mennesket ha sine religiøse begrunnelser som sine private begrunnelser for disse fellesverdiene. Harald Fagerhus, tidligere leder i Hedningsamfunnet PRIVATISERING Privatisering skaper uhelse! Økt privatisering fører til dårligere kollektive avtaler slik som sykelønnsordninger, pensjons- og tariffavtaler. Dette kan bidra til dårligere sosioøkonomisk status (SØS) og utrygge arbeidsplasser. Konsekvensen er dårligere helse i befolkningen. Privatisering innebærer at det offentlige vil selge seg ut av flere virksomheter. Dette kan medføre at utenlandske og/eller private aktører får kontroll eller tilgang til offentlige virksomheter. Utenlandske virksomheter har ikke nødvendigvis det samme verdigrunnlaget som de norske aktørene, og utenlandsk arbeidskraft vil inkluderes i større grad. Mindre offentlig ansvar kan føre til endrede strukturer og oppsplittelse av virksomheter, internasjonalisering, vedtak om anbud og konkurranseutsetting. Våre velferdsordninger som sykelønn, pensjons- og tariffavtaler er truet. Ved endret politisk sammensetning og privatisering kan vi miste streikeretten. Kun fast ansatte vil få opplæring og kurs samt nødvendig arbeidsutstyr. Dette kan deltids- og midlertidig ansatte risikere å måtte dekke selv. Det er fare for at minstelønn blir innført i Norge, noe som vil føre til betydelig lavere lønn. Dette er allerede innført i USA og i noen europeiske land, eksempelvis i Tyskland der minstelønnen ligger på 55 kroner i timen. Innføring av minstelønn vil bidra til større sosial ulikhet, fattigdom og dårligere helse. Helse- og omsorgstjenester vil i større grad bli satt ut på anbud og privatiseres. Private aktører vil øke leveranse av helsetjenester og drive for eksempel eldreomsorg og skole. For tjenesteutøver fører dette til dårligere SØS, og brukeren får ikke tilstrekkelig hjelp. Sosial ulikhet er forskjeller som er unødvendige og urettferdige som for eksempel etnisitet, kjønn, eller ulik SØS. Sosial ulikhet i helse og sosiale forskjeller kan medføre dårligere helsetilstand. Forskjeller i sosioøkonomisk status kan direkte føre til dårligere helse på grunn av dårlige erfaringer og atferd. Eks. 1: Mann født i Oslo øst blir taxisjåfør på grunnlag av SØS. Som taxisjåfør er han mye i farta og velger ofte enkle matløsninger på bensinstasjoner. I tillegg til et usunt kosthold har han vanligvis en inaktiv livsstil. Disse erfaringene kan føre til en negativ eller manglende responsforventning i hjernen og ingen endring av atferden. Hans manglende motivasjon til endring gir vedvarende stress og er dirkete årsak til dårligere helse, for eksempel hjerte- og karsykdom. Eks. 2: En kvinne født på Oslo vest som er velutdannet, rik, tynn og spiser sunt, har en mer aktiv livsstil. Hennes motivasjon og erfaringer fører til positiv responsforventning i hjernen og en enda sunnere livsstil og vaner. Paradoksalt bidrar dette til økte forskjeller og sosial ulikhet i helse. Høyre mener at privat eier- skap har mange fordeler som å > ¸ˇORGANISASJON Forskjells- behandling Jeg har vært medlem i Fagforbundet lenge. Jeg har undret meg mange, mange ganger hvorfor det er så ulikt fra forening til forening. I noen kommuner får medlemmer en oppmerksomhet på runde dager fra de fyller 40 år og oppover, i andre kommuner blir ingenting gitt. Jeg har ikke mange år igjen å jobbe, men har aldri fått noen form for oppmerksomhet fra forbundet. Jeg har alltid ønsket meg en ryggsekk fra forbundet, men det ser ut som om jeg bare kan glemme det. Jeg har også spurt min hovedtillitsvalg, men har ikke fått noe klart svar. Noen foreninger gir nye sekker når de gamle er utslitt, mens her i kommunen blir det delt ut målband, matbokser, refleks og div. småting. Tenk om dette kunne spares inn og at det heller ble delt ut noe vi virkelig hadde bruk for. Vi som er medlemmer, betaler såpass mye i kontingent at jeg syns noe skulle dryppe på oss også. Hilsen skuffet medlem ¸ˇ¸ˇ¸ˇSI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer  maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Fagbladet 8/2013 > 63 fbaargang2013 fbseksjonHEL