¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇmaskiner og ny teknologi har gjort det mulig å produsere langt flere varer per årsverk. For å øke tilbudet innenfor tjenester som utdanning og helse, kreves det for eksempel flere lærere og helsefagarbeidere. Dette gjelder også for private tjenester, som for eksempel hårklipp, advokathjelp og konserter. Her avhenger kvaliteten av den som yter tjenesten. Høyre vil veie opp for skattekuttene gjennom privatisering og konkurranseutsetting. Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette gir de forventede gevinstene. Det er snarere omvendt. med konkurranseutsetting i de nordiske landene, viser at det ikke er noe å hente. Konkurranseutsetting og privatisering innenfor blant annet skole, helse og jernbane, som Høyre og FrP ønsker seg, kan fort føre til økte kostnader, og mer  ikke mindre byråkrati. I Sverige gikk Nya Moderaterna til valg i 2006 på tilsvarende løfter som høyrepartiene i Norge nå kommer med. Etter sju års erfaring er resultatet av denne politikken tydelig: Betydelige skattelettelser har ført til en dramatisk nedgang i skatteinntektene og en gradvis nedbygging av offentlig velferd. Kvaliteten på offentlige velferdsordninger  og ikke minst tilgangen  dreier seg først og fremst om politiske prioriteringer. Spørsmålet vi må stille oss er hva som er viktigst for vårt velferdsnivå: flere feriereier, hårklipp og restaurantbesøk eller utdanning, bedre helsetjenester og pleie og omsorg til eldre? En politikk som ikke har som mål å øke ressursene til velferd, men som derimot prioriterer skattekutt, vil etter hvert føre til en nedbygging av offentlige velferdstjenester. Derfor er valget i september viktig. MINDRE TIL VELFERD: De borgerliges løfter om skattekutt vil gi mindre skatteinntekter, som igjen vil gi dårligere velferdsordninger. En gjennomgang av ti års erfaring Det er ikke overraskende. Fagbladet 8/2013 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonKON