¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇUstvedt psykologi. Men så, etter noen år, var hun plutselig ansatt i industrien og het Jensen til etternavn.  Jeg var politisk aktiv i Sosialistisk ungdomsforbund (SUF) på universitetet, og der var vi opptatt av arbeidsfolks situasjon. Jeg innså raskt at dette var noe jeg ikke hadde mye greie på. Derfor tok jeg sommerjobb i industrien for å lære mer om forholdene. Jeg trivdes så godt at jeg ble der. Og navnet? For en kvinnesaksforkjemper var det ikke helt comme-il-faut å ta ektemannens etternavn, men for Siri var argumentene for å gi avkall på familienavnet omtrent de samme som brukes av dem som ønsker å beholde det:  Jeg ville ha min egen identitet. Jeg ville ikke være dattera tilª eller søstera tilª. Da jeg ble Siri Jensen, ble jeg kvitt alle de forventningene folk hadde til meg fordi jeg var en Ustvedt. Jeg ble en åpen person som kunne komme fra hvor som helst og gjøre hva som helst. Kvinner som tar personlige valg, enten det handler om navneendring eller deltidsarbeid, blir ofte holdt ansvarlig overfor hele kvinnestanden. Den øvelsen vil ikke Siri Jensen være med på.  Jeg er uenig med dem som moraliserer og sier at kvinner svikter likestillingskampen når de velgerª å jobbe deltid. Når så mange kvinner jobber deltid, er det klart at det har strukturelle årsaker som vi må angripe. Vi kan ikke bare si at det er kvinnenes skyld fordi de gjør dummeª valg. Derfor ble Siri Jensen ganske provosert da den nye LO-lederen begynte å snakke om hvordan vi skulle få flere kvinner til å jobbe full tidª, uten å gå løs på de samfunnsmessige årsakene. Dagens debatt, der arbeidslinja representerer det ene ytterpunktet og cupcake-trenden den andre, er unyansert og skadelig for kvinnekampen, mener Jensen.  Den henter opp igjen en gammel splittelse i kvinnebevegelsen, mellom dem som var hjemme og mente yrkeskvinnene var dårlige mødre, og dem som var i jobb og mente Jeg er uenig med dem som moraliserer og sier at kvinner svikter likestillingskampen når de velgerª å jobbe deltid.ª 22 > Fagbladet 9/2013 de hjemmearbeidende var late. Det viser jo bare hvor viktig det er å jobbe på tvers. Hvis vi sammen klarer å jobbe gjennom en reform som sekstimersdagen, ville det løse mange av utfordringene kvinner opplever i dag.  Er det en slags fallitterklæring at det fortsatt er behov for egne kvinneorganisasjoner i fagbevegelsen?  Nå trigger du en kjepphest hos meg, altså! Siri Jensen, som har sittet tilbakelent under hele intervjuet, lener seg fram og begynner å gestikulere ivrig.  Den tankegangen har ført til nedlegging av kvinneeller likestillingsorganer mange steder. LO la ned sin likestillingsavdeling fordi arbeidet skulle integreres i alle avdelinger. Og det er selvfølgelig en god tanke. Men det er bare mulig å få til hvis det samtidig er egne folk som jobber med slike spørsmål. Hvis ingen peker på dem og løfter dem fram, forsvinner de.  Så målet er ikke å gjøre Kvinner på tvers overflødig før du går av med pensjon?  Nei, selv om jeg har tenkt å holde på en stund til, har jeg ikke et så langsiktig perspektiv. Jeg har tro på at det er mulig å lage et samfunn uten kvinneundertrykking, der alle deler likt på arbeid og omsorgsoppgaver, men det krever omfattende samfunnsendringer. Husk at kvinneundertrykking stammer fra tidenes morgen, og det tar lang tid å forandre folks tankegang. Fortsatt er det sånn at menn er mennesker  mens kvinner er kvinner. ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonHEL