¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer  maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. LO/Fagforbundet endrer fokus, og ikke fortsetter med hakk i plataªpolitikken i forhold til Israel. La heller blikket vandre til de land der menneskerettigheter og særlig kvinners rettigheter blir krenket på det groveste. Lykke til! Sigve Djursvoll, pensjonisttillitsvalgt MIDTØSTEN Ulike holdninger til Midtøsten Jeg har vært medlem i Fagforbundet i noen år i forbindelse med bl.a. stilling som regnskapsleder i Nord-Trøndelag fylkeskommune, men er nå pensjonist. Jeg leser med interesse utvalgte artikler i Fagbladet, og heftet Samfunn Økonomi er svært interessant. Det oppleves viktig med saklige og informative innspill til abonnentene nå i valgkampinnspurten. Så langt så godt. Det som har bedrøvet meg og som jeg finner søkt i forhold til Fagbladets innhold, er forsøket på å blande inn og å vise holdning innenfor utenrikspolitikk og da i særdeleshet forholdet til Israel/Midtøsten. Målsettingen med solidaritetsframstøtet som nevnt senest i nr. 8 under debattinnlegget og der Kirsti Knudsen som ansvarlig redaktør svarer på innspillet til Wolfgang Muller, virker greit nok. Men der stopper seriøsiteten til ansvarlig redaktør. Du viser personlig oppfatning og holdning som (dessverre) har sterk forankring særlig ytterst til venstre i norsk politikk. Det er gitt rom for ulike innspill om dette i bladet tidligere med ulike vinklinger. Det kunne etter mitt skjønn vært utelatt. ikke komme til ordeª  sagt med den største selvfølge. Med tanke på at du fronter betydelig antall lesere/medlemmer og venter å bli tatt på alvor, så er dette innspillet ditt trist. Vi er andre medlemmer enn ytterste venstreª som har ulik og mer balansert informasjon om og opplevelse av Israel og forholdet til omverdenen. Det vil gå for langt å utdype bakgrunnen for min og manges motforestilling her (kan supplere etter ønske), men du er ikke sannferdig. Israel er det eneste virkelige demokratiet i regionen. Landet har etter folkeretten rett på området som Jordan okkuperte og som Israel tok tilbake i araberverdenens angrepskrig i 1967. Det bor ca. 1,5 millioner arabere/andre ikke-jøder i Israel med fulle nasjonale rettigheter. At folk rundt Israel har det vanskelig, er mer komplekst enn enkelt og demonisereª Israel for alt det de gjør og det at de beskytter sine borgere mot dødelige angrep. Dersom du løfter blikket litt og ser på ledelse og styringsgrupper i nærliggende områder, så ser en lett at vanstyre skader folket. Israel pøser inn varer, drivstoff mv inn i bl.a. Gazaområdet. Så lenge den arabiske liga har som mål å utslette landet (godt støttet av Iran) og barn i palestinskarabisk områder bl.a. lærer å hate jøder og at landet Israel ikke eksisterer mv  en opplæring støttet av venstrenorge  er det vanskelig å se noen snarlig og god løsning for samkvem. Jeg tror personlig at det beste for innbyggere i Gaza og Vestbredden er full integrering med Israel og de rettigheter det ville medføre. Konflikten ville da ikke være noe poeng lenger. Det er mye her å engasjere seg i, og muligheten til et verdig liv ønsker jeg for alle. Det tror jeg vi er enige om. Raketter og oppfordring til selvmordsbombing, tilfeldige familiedrap på jøder mv må opphøre, og folket må snakke voksent sammen. Solidariteten må gjelde jøder som arabere. Forresten: Hvilket land/folk mente du ble okkupert? Det var ikke noe palestinsk folk mellom 1948 67 (heller ikke tidligere). Jeg vil fortsatt lese Fagbladet med vedlegg, men ber om større saklighet om man nå må berøre langt-bortenfor-problematikkª som er tydelig at dere ikke har nødvendig oversikt over. Trygve Bendikssen ¸ˇMIDTØSTEN Svar til Palestina-debattantene Jeg har blitt utfordret av dere til å komme med konkrete eksempler på hvordan den israelske staten bryter FNresolusjoner og annen internasjonal lov. Her er et par eksempler: Opprettelsen av staten Israel våren 1948 ble starten på et av de største flyktningproblemer verden har sett. Over 700.000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem. Under seksdagerskrigen i 1967 ble ytterligere 300.000 sivile palestinere fordrevet. Mange ble flyktninger for andre og tredje gang. FN-organisasjonen UNRWA har registrert at 4,6 millioner palestinere er flyktninger i dag. Sannsynligvis er tallet nærmere sju millioner. Mange lever i flyktningleirer både i og utenfor Palestina. Ifølge internasjonal lov er det ingen tvil om flyktningenes rett til å vende tilbake. FNs resolusjon nr. 194 fra desember 1948 fastslår retten til tilbakevending og dessuten til økonomisk kompensasjon. Resolusjonen har stått fast siden, men flyktningene har ikke fått vende hjem. De israelske bosetningene er også ulovlige etter internasjonal lov. I 2011 var det ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B tselem 124 bosetninger med 311.431 innbyggere på Vestbredden, og 12 bosetninger med 186.646 innbyggere i Øst-Jerusalem. Bosetningene er i strid med 4. Genevekonvensjons artikkel 47, som forbyr anneksjon av okkupert område. Dessuten er de i strid med artikkel 49 som dels forbyr tvangsflytting av innbyggere i okkupert område, og dels forbyr okkupasjonsmakten å overføre sin egen sivilbefolkning til det okkuperte området. Kirsti Knudsen, ansvarlig redaktør Okkupasjonsmakten skal Fagbladet 9/2013 > 55 fbaargang2013 fbseksjonHEL