¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGjesteskribent ¸ˇI Europa er det en hverdagslig sak å krysse landegrenser. Det er enkelt å bestille flybillett, passere sikkerhetskontrollen og finne flyet som går til et fritt valgt reisemål. En tur til Europa ¸ˇ¸ˇMohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Jeg er i Paris, og har det sånn akkurat nå. Men jeg skulle ønske det også var sånn for mitt folk, i Palestina. For noen dager siden klarte jeg å komme meg ut av Gaza for å delta på et seminar i Europa. Men det har tatt lang tid å planlegge denne korte turen. Det er ikke bare å taste inn betalingskortinformasjon på turistnettsteder for å bestille flyreise og hotell. En flyreise krever mye forhåndsplanlegging, spesielt om sommeren når Israel ikke tillater Gaza-beboere å passere gjennom israelskkontrollerte krysningspunkter. Egypt begrenser fortsatt antall passasjerer som reiser via Rafah til mellom 1000 og 1200 passasjerer per dag. Før palestinere kan bestille noe som helst, må reisen registreres ved grenseovergangen flere uker i forveien, der vi får en dato og et transittbussnummer. Så kan vi bare håpe at transittdatoen også sammenfaller med flytider og de avtalene vi har, for ellers må vi gå gjennom hele prosedyren på nytt. Disse hindringene likner ikke på noe annet i hele verden  og hvis du i tillegg er en palestinsk mann i alderen 18 35 år, er det enda vanskeligere. Da må reisetillatelsen også koordineres med den egyptiske sikkerhetstjenesten. Har du gode forbindelser, får du tillatelse i løpet av noen få dager. Andre må vente i ukevis på at noe magisk skal skje  og palestinere må fortsatt bestikke egyptiske tjenestemenn før de blir eskortert med buss gjennom Sinai til Kairo lufthavn for å vente på flyet. Jeg nyter friheten i Paris, med elektrisitet, rennende vann og ingen droner i luftrommet. Livet i den frie verden gir meg en sjanse til å trekke pusten dypt og sove godt, i motsetning til livet hjemme. Det er først når vi ikke har frihet at vi skjønner hvor viktig den er. Som beboer i Gaza er det noen ganger vondt å reise, for da blir Rafah-krysningspunktet  det eneste transittpunktet der reisende er nødt til å sjekke inn verdigheten sin sammen med bagasjen. Og det er ikke bare når folk skal krysse grensene det oppstår problemer. Jeg kan ikke la være å tenke på den unge kvinnen i Rafah som ventet på bursdagsgave fra fetteren sin i San Francisco. Hun fikk den nesten et år for sent, fordi den ble holdt tilbake i påvente av en beslutning fra en israelsk soldat ved krysningspunktet Erez. Når jeg er i Europa, føler jeg meg lettere, som om jeg er dekket av frihetsfjær. Men når jeg drar tilbake til Gaza, føles det som om jeg er ribbet for disse fjærene og står igjen naken og ydmyket. 56 > Fagbladet 9/2013 Det er først når vi ikke har frihet at vi skjønner hvor viktig den er.ª kontrastene enda tydeligere, mellom livet der ute med lys, vann og fri bevegelighet, og tilværelsen hjemme i mørke og i lengsel etter frihet. Slik er virkeligheten i Gaza. Og vi blir minnet om disse grelle kontrastene når vi greier å forsere det undertrykkende systemet gjennom Den strenge timeplanen for strømstans endres aldri  vannmangelen fører til at vi hele tida må prioritere om vi skal dusje, ta klesvasken, oppvasken eller spyle toalettet. Hva haster mest før vanntilførselen stanses igjen? Jeg sitter i Paris, men vanens makt er stor, og instinktivt bekym- fbaargang2013 fbseksjonHEL