¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇFor dem som velger et yrkesfaglig opplæringsløp i videregående, venter et yrke i den andre enden  vanligvis etter fire års opplæring. Det er en bonus og en gevinst for alle. Start med et yrke! ¸ˇ¸ˇKristine Hansen Rådgiver i Sektorpolitisk enhet i Fagforbundet. Nylig ble OECD-rapporten Education at a Glance 2013 lagt fram, og den viser at ungdom som tar yrkesfaglig opplæring på videregående har gode muligheter på arbeidsmarkedet. Det er bare 1,8 prosent arbeidsløshet blant dem som har fullført yrkesfag, og det er svært lavt. Etter hvert som utdanningsveiene åpnes, utvides antall muligheter for videre arbeid og utdanning i et livslangt perspektiv. Vi er ikke i mål med et sømløst utdanningssystem, men noen viktige skritt mot målet er tatt. Stortinget har nettopp velsignet at flere y-veier skal opprettes; det vil si at det er mulig å ta høyere utdanning med et fagbrev som inntaksgrunnlag. Fag- og yrkesopplæringa scorer på arbeidslivsrelevans og en læringsform som gir en praktisk tilnærming til teoriene. Læring ved å gjøre virker motiverende og fremmer læringa. Mye må fortsatt forbedres når det gjelder god gjennomføring og fullføring av videregående skole. Det er for mange elever som velger påbygg etter Vg2 på yrkesfag, selv om det kan synes som om trenden er i ferd med å snu. Mange av disse elevene har riktignok planlagt dette helt fra starten; de har ikke vurdert det å ta fagbrev som aktuelt for dem. At ikke et fagbrev vurderes som attraktivt nok, er en utfordring for samfunnet. Det fører til at vi får for få fagarbeidere. Det betyr imidlertid ikke at det er noe galt med de unges valg. Ungdom ønsker jo bare å følge egne ønsker om arbeid og utdanning. Men et påbyggingsår er svært krevende, og til slutt ender det opp med studiekompetanse for en del, men ikke for alle. Det er rett og slett vanskelig å oppnå sluttkompetanse i dette opplæringsløpet. For at flere skal velge yrkesfag, må informasjonen om yrkesfagenes egenverdi og muligheter videre i en livslang karriere synliggjøres mye større fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringa. Det vil si at det utvikles ulike modeller for hvordan opplæringa skal gjennomføres. Uansett modell krever dette at det er et godt og aktivt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Vil for eksempel en vekslingsmodell med litt skole og litt læretid i fire år gjøre at flere står yrkesløpet helt ut? Fagforbundet støtter dette som ett tiltak, men vi vil ha flere tiltak som i sum fører til at flere velger og fullfører yrkesfaglige opplæringsløp. Andre tiltak som Fagforbundet arbeider for, er styrking av rådgivningstjenesten og å ansette flere ¸ˇ36 > Fagbladet 9/2013 Det er en viktig oppgave for Fagforbundet å få på plass en lovfestet rett til læreplass.ª bedre. Den nevnte OECD-rapporten viser nemlig også at yrkesfag lønner seg økonomisk, men mer for menn enn for kvinner. Mangelen på læreplasser er en av grunnene til at mange ikke tør å satse på et yrkesfaglig opplæringsløp. Forskere har funnet ut at det ikke er god nok bærekraft i enkelte fag, og at elevene ikke får til å bygge starten på en yrkesidentitet gjennom Vg1 og Vg2. Etter evalueringa av reformen Kunnskapsløftet, legges det opp til yrkesfaglærere  altså lærere som har fagbrev, som har vært i arbeid i yrkene og som så har tatt lærerutdanning. Vi tror dette vil styrke muligheten for utvikling av en yrkesidentitet hos elevene. Det er en viktig oppgave for Fagforbundet å få på plass en lovfestet rett til læreplass. Norge trenger fagarbeidere! En av forutsetningene for å ha ei fagopplæring av god kvalitet, er som nevnt at det fins nok læreplasser. Andre viktige og helt fbaargang2013 fbseksjonKIR