¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇsentrale forutsetninger er at fagarbeidere stiller opp som instruktører, faglig ansvarlige, medlemmer i prøvenemnder, klagenemnder og i yrkesopplæringsnemnder. Det er disse aktørene som er bærebjelken i fagopplæringa. Uten at medlemmer i Fagforbundet og i andre forbund stiller opp og tar ansvar for lærlingene når de kommer ut i arbeidslivet, ville det ikke være mulig å ha ei fagopplæring. Det å være ute i lære er noe helt annet enn å lære faget på skolen. Lærlinger er tøffe; de møter brått arbeidslivets krav og plikter, noe svært mange ungdommer har lite erfaring med i dag. Det har vist seg at overgangene i opplæringsløpet er kritiske for fullføring av videregående. Hvis en elev som har søkt læreplass på våren må vente helt til sein høst for å få læreplass, er det jo ikke sikkert at den eleven lenger er interessert i læreplassen, eller i det hele tatt i mer opplæring. Partene i arbeidslivet skal sammen arbeide for å få på plass flere læreplasser innen 2015. I Samfunnskontrakten som partene i arbeidslivet har inngått, er det satt måltall for dette. Nasjonal aksjon lærebedrift (NAL), en LO NHO-aksjon, skal bidra til at flere virksomheter/bedrifter tar steget og blir lærevirk- somhet. NAL arbeider også overfor offentlig sektor, og det er i denne delen av arbeidslivet det snarest må komme på plass flere virksomheter som kan ta inn lærlinger. Når det er sagt, er det også viktig å si at lærevirksomhetene tar på seg et stort ansvar når de tar inn lærlinger. Det er viktig at forholdene ligger til rette for dette, at opplæringa blir av god kvalitet, og at de som skal stå for opplæringa får god nok skolering både i veiledning, arbeid med læreplanen og i vurderingsarbeid. Det er en ære å få ha lærlinger. Gjennom lærlingordningen lærer også virksomheten, fagene utvikles og nye fagarbeidere rekrutteres. Fagbladet 9/2013 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonKIR