¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇBarn kan bruke utstillinga på heilt andre måtar enn me hadde tenkt, og har ikkje dei same grensene som vaksne folk. Ei gruppe med barn frå Imsland barnehage i 5-6 års alderen vitjar Ryfylkemuseet på Sand i Ryfylke. Det tek ikkje lang tid for borna å koma inn i leiken med klede og scenografi å boltra seg i. for barnehagane, men dei gjev også uttrykk for dei ideane som Rasmus Løland var oppteken av, og som me ønskjer å bringe vidare. Løland sine barneforteljingar er sterkt knytte til den naturen og det miljøet som han har teke utgangspunkt i, og som me har snakka om, er det nære sjølvsagt viktig for barn i dag også. Alle aktivitetane i heftet er derfor knytte opp mot naturen og det nærmiljøet som barna veks opp i. Igjen er det snakk om å ta barna på alvor ved å la dei lære gjennom leiken, fortel Moe og Opheim. Dette er eit hefte me håpar barnehagane kjem til å gjere seg nytte av, og det er laga på ein slik måte at barna ikkje må ha vore på utstillinga på førehand. Dette betyr at barnehagane som kjem til oss, kan få med seg dette heftet og bruke det til alle barna i barnehagen uavhengig av om dei har vore på utstillinga. På denne måten håpar me å kunne spreie Løland ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇH HV VA A V VI IL L L L E E ¸ˇDYRENE HATT SOM JOBB ? Av : Haakon Lie Cappelen 2013 Dette er ei fantastisk rik biletbok, med eit mangfald av figurar, fargar og opplevingar. Kva ville dyra arbeidd med dersom også dei skulle utdanne seg og finne seg arbeid? Det er jo logisk at krokodillen kunne vore fiskar, at katten kunne vore nattevakt sidan han ser så godt i mørkeret, og at kenguruen kan vore lengdehoppar. Denne boka tek oss med ut i eit eige univers, der dyra jobbar som konge, utkikksmann og livreddar. Kanskje er ikkje avstanden mellom røynda og dette universet så stor? Dyra har alle viktige roller  og mange av dei liknar på jobbar me menneske har. Dei unge lesarane vil oppdage at også dyreriket fungerer aller best når alle er ulike og har ulike roller og arbeidsoppgåver. Fargane er sterke og detaljane mange i boka. Det gjer lesaropplevinga god og variert. Ikkje rart at forfattaren let dyra få ferie på badestranda til slutt i boka  utanom dovendyret då, som aldri har arbeidd ein einaste dag. Forfattaren Haakon Lie har studert formgjevingsfag på vidaregåande skule og illustrasjon på Noregs kreative fagskule. Dette er debutboka hans. Judith Sørhus Litlehamar ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTips til barnehagar som ynskjer å arbeide med forteljing og drama: Det enkle er ofte det beste. Du kan få veldig mykje ut av små handrørsler. Barna har ein veldig fantasi, noko som gjer at det er lett å dra dei med. Det gjeld berre å sleppe seg laus saman med barna, for dei kan dette betre enn vaksne. Ei krone kan vere alt som skal til for at barnet er heilt inne i si eiga fantasiverd. ¸ˇ¸ˇ¸ˇBOKMELDING ¸ˇ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonKIR