¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ Det er viktig at ledere skaper et miljø for læring og at vi kan jobbe sammen mot et felles mål. Språket er et arbeidsverktøy, og det er viktig at alle er komfortable med å bruke det. Springbrett videre Prosjektet har hatt som mål at norskkompetanse også skal føre til faglig utvikling blant de ansatte.  Først og fremst skal pasientene være i fokus. Da er det viktig at de ansatte kan kommunisere godt, og at vi holder oss faglig oppdatert, sier Johar Språkopplæringen har vært nødvendig for å øke fagkompetansen blant flere av de ansatte. Etter et vellykket norskkurs, er Adyam Asfaw en av dem som snart er ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun er opptatt av at hver enkelt må ta ansvar for å lære bedre norsk.  Vi må snakke med de eldre, og øve oss i å snakke norsk, sier hun  Vi kan ikke akseptere at en sykepleier snakker dårlig norsk, avslutter avdelingssykepleier Meenakshi Johar. INKLUDERENDE:  Vi går inn for å skape et miljø som fremmer læring, sier Meenakshi Johar, her sammen med Suleman Hassan Abdul. ¸ˇBehov for flere språk Grunerløkka sykehjem har flere pleietrengende med minoritetsspråklig bakgrunn, og de bruker blant annet språkkunnskapen til de ansatte ved sykehjemmet.  Hvis jeg har en pasient som snakker et språk jeg ikke forstår, henter jeg en kollega som kan språket, sier avdelingssykepleier Meenakshi Johar. Sykehjemmet er i ferd med å systematisere dette, blant annet ved å kartlegge de språklige ressursene som fins på huset; hvilke ansatte som snakker hvilke språk, og om de vil fungere som tolk dersom det trengs. Tar individuelle hensyn Fagutviklingssykepleier Marit Mauer mener grenseoppgangen mellom når de skal skaffe profesjonelle tolker og når de kan bruke personalet, er vanskelig.  Det er ikke alltid like lett å skaffe tolk på kort varsel, så i det daglige er det en stor fordel å ha ansatte som er språkmektig. Men når vi bruker profesjonelle tolker, kan vi være helt sikre på at alt blir riktig, sier hun. Engelund er enig.  Alt i alt vil det være best om vi bruker tolk, selv om det ikke alltid er mulig. Private behov formidles ikke nødvendigvis best ved hjelp av pleiere eller familiemedlemmer. Krydrer maten Språket er likevel ikke det viktigste. De ansatte tar også hensyn til pasientens religion og kultur, og religiøse krav til maten skal oppfylles. På Grunerløkka sykehjem bruker de også ulikt krydder i maten.  Fiskekaker som mange med tradisjonell norsk bakgrunn liker godt, kan være lite spennende for andre. Vi prøver derfor å skaffe mat som hver enkelt liker, sier Engelund.  Men vi har flere ting felles enn ting som skiller. De menneskelige behovene er tross alt de samme  uansett bakgrunn, avslutter Marit Mauer. 38 > Fagbladet 10/2013 fbaargang2013 fbseksjonHEL