¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ERIK M. SUNDT ¸ˇ20 > Fagbladet 10/2013 Sytten år gammel måtte hun flykte fra Norge fordi hun ble truet og trakassert.  Jeg var ikke norsk nok for nordmennene, og ikke pakistansk nok for pakistanerne. En flyktning vender tilbake Deeyah Khan Alder: 36 år. Sivil status: Singel. Bor: I London, oppvokst i Oslo. Yrke: Artist og daglig leder for kulturformidlingsselskapet Fuuse. Aktuell: Gjestet nylig Norge med forestillingen Iranian Woman og vant for kort tid siden Emmy for dokumentarfilmen Banaz  a love story. Hun har goretex-sko og allværsjakke og yr i det svarte håret. Hun beveger seg lett gjennom de høstvåte Oslo-gatene. Det er nitten år siden hun flyktet herfra.  Jeg har ikke vært her mye siden jeg reiste. I begynnelsen unngikk jeg Norge med vilje, men etter hvert har det bare blitt sånn. Livet mitt er et annet sted. Deepika Thathaal het hun da hun vokste opp på Tåsen, Grønland og Lambertseter som barnebarn av en av Norges aller første pakistanske arbeidsinnvandrere. Faren var pakistaner, moren var afghaner. Deepika trodde hun var norsk, helt til hun begynte å høre kommentarer rundt seg da hun var åtte ni år. Pakkis,ª sa folk. Dra tilbake dit du kom fra.ª Til og med lærerne på skolen min snakket om utenlandske barnª og fremmedkulturelleª. Deepika forsto ikke hvorfor hun var fremmed, hun som var født her. Etter hvert lærte hun at hun måtte være forberedt på rasisme fra hvite nordmenn. Men hun var ikke forberedt på alt hatet som skulle komme fra pakistanerne i Norge.  Da jeg var sju år, hørte pappa meg synge en Grand Prix-sang. Han tok meg i hånden, leide meg rundt i huset og samlet sammen alle lekene mine. Si ha det til disse,ª sa han, og kjøpte et keyboard til meg i stedet, forteller Deeyah. Fornavnet hun bruker i dag er en omskrivning av Deepika. Etternavnet Khan er morens pikenavn, som både hun og broren Adil tok som voksne for å hedre morens familie. Faren hadde en lidenskapelig interesse for musikk, og forsto med en gang at datteren hadde talent. Selv hadde han avbrutt filosofistudiene sine da han skulle bli far, og jobbet som kelner. Deepika ble barnestjerne. Hun sang tradisjonelle, pakistanske sanger på tv og ble intervjuet i avisa.  Alltid når det sto om pakistanere i avisa, handlet det om gjenger og kriminalitet. Jeg var så stolt over at jeg fikk dem til å skrive noe pent om pakistanere. Jeg trodde folk skulle bli glade, men så fikk vi bare et ras av negative reaksjoner. Jeg ble så lei meg, forteller Deeyah. I begynnelsen kom de til faren og bestefaren. Dette må ta slutt, sa de. Datteren din kan ikke holde på slik. Det bringer skam over oss alle.  I den pakistanske kulturen er det mange som setter musikk høyt, men som yrke er det ikke ansett for å være respektabelt. I alle fall ikke for kvinner, forklarer Deeyah.  Men pappa hørte ikke på dem. Han mente at en karriere innenfor musikk var det beste for meg. Da Deepika ble tenåring, gikk hun over fra tradisjonell, pakistansk musikk og klesdrakt til musikk og klær som var mer i tråd med det hennes jevnaldrende likte. Nå gikk ikke reaksjonene lenger via faren og bestefaren. De kom direkte til henne, gjerne på åpen gate.  Jeg ble spyttet på. Jeg ble kalt hore fordi jeg drev med musikk. En dag var det en som fbaargang2013 fbseksjonKIR