¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrett Deeyah Khan Det er helt urealistisk at en pakistansk familie som kommer hit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot.ª ¸ˇtrakk en kniv og sa jeg advarer degª. Jeg er lei av advarsler,ª sa jeg. Kan du ikke bare gjøre det?ª Familien byttet telefonnummer fire fem ganger. Datteren flyttet til og med hjemmefra en periode for å skåne dem. En dag satte moren seg ned med henne ved kjøkkenbordet. Du vet at vi ikke kan beskytte deg lenger, gjør du ikke?ª sa hun. Ja, jeg vet det,ª svarte 17-åringen og bestilte en enveisbillett til London. Onsdag 11. september 2013 er Riksscenen i Oslo fylt til randen. På scenen står Deeyah, artisten tidligere kjent som Deepika, sammen med menneskerettighetsaktivisten Bianca Jagger og fire sangerinner fra Iran. I Iran får ikke kvinner opptre offentlig hvis det er menn blant publikum. De får heller ikke synge på radio eller i fjernsyn.  Det var viktig for meg å bringe disse kvinnene til Norge, sier Deeyah.  Jeg vil gjøre for dem det jeg følte at ingen gjorde for meg da jeg var i samme situasjon. Norge har forandret seg siden hun dro, så nå føler hun seg hjemme.  Norge har hatt sin første norsk-pakistanske minister, og kvinner med innvandrerbakgrunn erobrer stadig nye områder. Rasismen er heller ikke så åpenlys lenger. Men i kommentarfeltene i nettdebatten er det fortsatt mye fordommer og diskriminering, sier Deeyah. Hun mener Norge må tørre å ta de vanskelige diskusjonene, og at landet har alle muligheter til å skape et velfungerende flertkulturelt samfunn.  Norge har ikke den samme vanskelige historiske bagasjen som for eksempel Storbritannia har. Norge har gode intensjoner, mange ressurser og hjertet på rett sted. Men integreringen må gå begge veier.  Det er helt urealistisk at en pakistansk familie som kommer hit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot. På samme måte er det helt urealistisk at Norge skal forbli slik det var før immigrasjonen. Norge er nødt til å tilpasse seg en ny flerkulturell framtid. Likevel er det et stykke igjen. Fortsatt er det ingen som henne her  ingen muslimsk, kvinnelig popartist. Det er en påminnelse om at rammene for hva som er tillatt, fortsatt er snevrere for kvinner fra hennes kulturbakgrunn, mener Deeyah, som planlegger å komme tilbake med nye kunstneriske prosjekter. Det er lenge siden hun selv har sunget på en scene. Hennes artistkarriere nå handler om å legge til rette for andre kvinnelige artister, om å sørge for at kvinnestemmer som ellers ville vært stumme, blir hørt. Derfor lagde hun sin første dokumentarfilm i fjor. Den Emmy-vinnende Banaz  a love story handler om en 20 år gammel kurdisk kvinne som bodde i London og som i 2006 ble offer for et av Storbritannias mest omtalte æresdrap. Banaz forbrytelse var at hun hadde forlatt den voldelige mannen hun var blitt tvunget til å gifte seg med, og blitt forelsket i en annen. Hennes egen far, onkel og fettere ble dømt for drapet.  Det som skjedde med henne, skjedde i et lukket miljø. Hvis vi lar være å reagere når mishandling og urettferdighet skjer i slike lukkede miljøer, sier vi indirekte: Du hører ikke nok til her. Vi bryr oss ikke nok om deg. Du har ikke de samme rettighetene som oss. Deeyah hørte heller ikke nok til. Hun fikk heller ikke den beskyttelsen andre jenter i hennes situasjon ville ha fått. Hun er overbevist over at reaksjonene ville vært annerledes hvis det var en hvit norsk jente som ble mobbet.  Jeg tror Norge ville ha sagt: Hei, ikke rør henne, hun er vår jente. Men Norge gjorde ingenting, fordi jeg ikke var helt norsk nok. 22 > Fagbladet 10/2013 fbaargang2013 fbseksjonKIR