¸ˇk SWEDEN ENGLAND F DANMARK Schwerriin TYSKLAND POLEN LITAUEN H NEDERLAND BELGIA LUXENBURG TSJEKIA SIKRET RETTIGHETER: Fagforbundet Verdi i Schwerin greide å presse igjennom en rekommunalisering av byens bad og sikre de ansattes rettigheter, forteller Verdi-sekretær Ute Evers. SCHWERIN/BERLIN: Rekommunalisering av badene i Schwerin er bare ett eksempel på at privatisering verken har gitt bedre eller billigere tjenester. I likhet med mange tyske kommuner har Schwerin i årevis slitt med dårlig økonomi og synkende innbyggertall. Da det konservative partiet CDU hadde makta fra 2002 til 2008, planla de å privatisere en rekke kommunale virksomheter og tjenester. Sykehuset og aldershjemmene ble solgt. De to kommunale badene ble overdratt til det private Fit GmbH, der kommunen er en av aksjonærene med en minoritetspost på 25 prosent. Et viktig poeng var at Fit ikke er bundet av tariffavtale.  Opplegget var enkelt. De reduserte antall ansatte på badene fra tretti til sju, og reduserte lønningene. Da de i tillegg sa opp de resterende sju ansatte og tilbød dem deltidsjobber, var begeret fullt, sier Verdi-sekretær Ute Evers i Schwerin. Fagforbundets søsterorganisasjon Verdi klaget oppsigelsene inn for Arbeidsretten, og lønnsreduksjonene ble en sak for kommunens personalråd. Oppsigelsene kjent ugyldig Og Verdi vant. Ikke bare sikret de fortsatt sysselsetting på badene, men de fikk også gjennomslag for at de ansatte skulle lønnes etter såkalt vest-tariff, det vil si den tariffen som gjelder i tidligere Vest-Tyskland og som er høyere enn den i tidligere Øst-Tyskland.  Etter at vi fikk gjennomslag for vårt syn, ble det ikke mulig å spare lønns- og driftskostnader som planlagt. Dermed ble interessen for badene ganske laber i det private aksjeselskapet. Foran lokalvalget i 2009 startet vi en aksjon rettet mot partiene med krav om å rekommunalisere badene, sier Evers. Tilbake i kommunal drift Både sosialdemokratene og det venstresosialistiske Die Linke støttet rekommunalisering, og det endte med at Die Linke overtok ordførerplassen i Schwerin og fikk badene tilbake i kommunal drift.  Var dette bare en kamp om kommunale arbeidsplasser og lønn?  Nei, dette dreide seg også om å sikre at kommunen fikk tilbake kontrollen med badene. Schwerin er en liten by, og nå skal antallet svømmehaller reduseres fra to til en. Den prosessen må kommunen styre. Dessuten er driftspolitikken viktig. Vi er opptatt av å sikre at skoler og pensjonistforeningene også får bruke badene. Det er jo ikke blant de mest lukrative målgruppene, og et privat selskap ville kanskje ha andre prioriteringer. Det er altså mange hensyn å ta, sier Ute Evers. Omfattende privatisering Det er ikke bare i Schwerin det har vært lokal strid om kommunal kontra privat drift. De siste 10 20 årene har det vært gjennomført en rekke privatiseringer ut ifra ulike modeller. Innenfor renovasjon, sykehus og energiforsyning er privatiseringskvoten opp imot 90 prosent. For teknisk etat, barnehager, parkvesen, idrettsanlegg og kulturinstitusjoner er den mye lavere, på rundt 20 prosent. I noen tilfeller har kommunen utlyst tjenestene på offentlig anbud, og private aktører har fått tilslaget. I andre tilfeller er det dannet private aksjeselskaper med kommunen som minoritetsdeltaker. På 1990-tallet var det populært å selge offentlige bygg, rådhus, svømmehaller, trikker og busser til amerikanske hedgefonds. Kommunene inngikk deretter avtaler om å leie tilbake for eksempel trikkene over en 20 30-årsperiode. Denne modellen har vist seg så ufordelaktig at ingen kommuner lenger våger seg inn på slike avtaler. NORWAY Tyskland: Fra privat til offentlig drift I 2010 vedtok bystyret i nordtyske Schwerin å rekommunalisere byens svømmehaller, etter at de var drevet i privat regi i flere år. Formelt var det en politisk avgjørelse, men i virkeligheten var det fagforeningenes kamp som sikret kommunal kontroll med badene. Tekst og foto: TERJE I. OLSSON I bunnen for alle privatiseringsframstøt ligger det en blanding av rene politisk-ideologiske betraktninger og troen på at private kan gjøre alt billigere og bedre enn det offentlige. Tilliten til offentlig sektor er lavere i Tyskland enn i de skandinaviske landene, både når det > Fagbladet 10/2013 > 51 fbaargang2013 fbseksjonKIR