¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ32 > Fagbladet 10/2013 Lærer norsk i arbeidstida Ved Grunerløkka sykehjem hendte det at pleiere glemte passordet til datamaskinen når de skulle skrive rapport, og kontorpersonalet måtte tre støttende til. Siden 2010 har de ansatte fått norskopplæring i arbeidstida, og antallet bortkomne passord har gått kraftig ned. Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT Språkkompetansen blant de ansatte i Sykehjemsetaten i Oslo kommune var ikke god nok. Det var den klare konklusjonen etter at etaten i 2009 kartla 497 ansatte som var dårlig i norsk språk. Dermed satte Sykehjemsetaten i gang et storstilt pro- sjekt, Kompetanseheving norsk, der de ansatte som trengte å bedre norskkunnskapen fikk opplæring i arbeidstida. Konsulent Nusrat Aziz i administrasjonen har selv ikke deltatt på språkkurset, siden hun har snakket flytende norsk fra hun var barn. Men hun merker godt effekten av kurset på sine kolleger. Videre utdanning Sykehjemsetaten har krav om norskkompetanse i stillingsbeskrivelsene. Alle i pleie og omsorg skal kunne minimum norsk nivå tre  tilsvarende det som trengs for å gjennomføre videregående skole, mens de som arbeider i serviceavdelingen må beherske nivå to  tilsvarende det som trengs for å følge undervisningen i grunnskolen. Også de som var ansatt før kravet ble innført, må bestå prøvene.  Absolutt alle fikk krav om norskkompetanse  hjelpepleierne, sykepleiere og leger så vel som ansatte i serviceavdelingene, utdyper May Kristin Borgan, pro- sjektleder for Kompetansehevning norsk i Sykehjemsetaten.  Til sammen 320 ansatte som ble ansatt før kravet om norskkompetanse ble innført, fikk tilbud om undervisning i arbeidstida. Dessuten definerte vi det som et klart mål at språkkunnskapene skulle lede til videre fagutdanning, men det viktigste målet var likevel å heve pasientsikkerheten, sier Borgan. Målet om at språkopplæringen skal øke fagkompetansen blant de ansatte har vært vellykket; blant pleierne er flere i ferd med å fullføre utdanning til helsefagarbeider. I serviceavdelingen er det blant annet planlagt et kurs i norsk matkultur som er spesielt rettet mot minoritetsspråklige deltakere. Praktisk arbeidsnorsk  Språket er kjernen for å komme seg videre, både faglig og sosialt, påpeker Aziz.  Vi har en hektisk hverdag, og det er fort gjort å glemme norskferdigheter. Kurset hjelper folk å repetere det de allerede har lært. Det blir lettere å kommunisere godt, og lettere å tørre å satse på videre utdanning. De ansatte ble tilbudt opp til 120 timers norskundervisning. Det ble fokusert på arbeidsnorskª, eller situasjoner og vokabular som de ansatte hadde bruk for i jobbsammenheng. > fbaargang2013 fbseksjonKON