¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇBritt Silseth, nyvalgt leder i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon, og Faggruppe sykepleiere i Fagforbundet ved Iren M. Luther, Axel Hjertstrøm, Anne Mabel Nybakk og Knut Harald Eriksen Jobbglidning betyr overføring av arbeidsoppgaver fra en yrkesgruppe til en annen. Ser vi på oppgavene til leger og sykepleiere i sykehus, har de endret seg mye de siste årene. Legene har for eksempel fått flere administrative oppgaver. Helsereformen skulle gjøre det lettere å lede sykehusene. I stedet drukner blant annet mellomlederne i sykehus i regler og rapporteringer, ifølge en Fafo-rapport. Samtidig har antallet kontoransatte i løpet av de siste årene blitt redusert med 7,6 prosent. Dette gjelder både somatikk og psykiatri. Konsekvensene er at spesielt legene blir overbetalte helsesekretærerª. De bruker mindre tid på pasientrettet arbeid og mer tid foran pc-en, med oppgaver som andre yrkesgrupper har både kompetanse og anledning til å gjøre. Nedbemanningsprosessene står i kø på sykehusene, og det er fare for at problemet blir enda større i framtida. En av begrunnelsene helseledere gir for ikke å opprettholde antall helsesekretærer, er at vi framover vil oppleve bortfall av arbeidsoppgaver, og at for eksempel talegjenkjenning fører til at noen av sekretæroppgavene blir overflødige. Det sies ikke noe om all den tida denne innføringen faktisk tar, og at systemet ennå ikke virker som det skal. Og det er ikke slik at denne arbeidsprosessen gjør sekretærene overflødige, for det er faktisk de som har den høyeste kompetansen på IKT av helsefagutdanningene. Samtidig har aktiviteten i for eksempel psykisk helsevern  spesielt i poliklinisk og ambulant virksomhet  økt voldsomt. Det betyr at behandlere med høyskole- og embetsutdanning ikke får den hjelp og støtte som de trenger, og utfører mer og mer kontorarbeid selv. En kostbar og uhensiktsmessig løsning. Når ansatte (leger/sykepleiere) stadig vekk må bruke tid på opp- En annen positiv konsekvens av dette kan være at sykefraværet går ned. Slik kan det å bruke de rette profesjonene på rett plass også kunne gi en økonomisk gevinst på lengre sikt. Helsesekretærene er en yrkesgruppe som til nå ikke har fått brukt sin kompetanse optimalt. Vi bør få til et tverrfaglig samarbeid til beste for pasienten ved å hente ut det beste fra alle for å kunne levere for framtida. Fagfolk må være rausere med hverandre  det dreier seg om å bruke den enkeltes kunnskap på en måte som både gir øko- 36 > Fagbladet 10/2013 Når yrkesgrupper som sekretærer og helsesekretærer i stadig større grad forsvinner fra sykehusene, må leger og sykepleiere bruke mer tid på oppgaver de ikke er utdannet til. Jobbglidning i helsevesenet  svar på framtidas utfordringer? Trivselen på arbeidsplassen blir langt større om arbeidstakerne får drive med det de kan og er utdannet til.ª gaver de ikke er utdannet til, er det også en viss fare for at de kan miste litt av interessen og gå lei av jobben. Ifølge Espen Skorstad i boka Rett person på rett plass, blir jobbtilfredsheten og trivselen på arbeidsplassen langt større om arbeidstakerne får drive med det de kan og er utdannet til. Planer for kompetanseutvikling og framtidige oppgaver gir forutsigbarhet i yrket, stabilitet, god rekruttering og fornøyde medarbeidere. nomisk gevinst og fornøyde medarbeidere. Helsesekretærene er en gruppe som for eksempel kan jobbe på laboratoriet, ta blodprøver og EKG. Det er også viktig å legge opp til kompetanseutvikling. God dokumentasjonsflyt fremmer god samordning, og pasientene opplever en helhetlig tjeneste. Mange foretak er allerede i gang med gode prosjekter der hele or- fbaargang2013 fbseksjonKON