¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGåR IKKE ALLTID BRA:  Hvordan går det med de etterlatte etter selvmord hvis de ikke er like rasjonelle som jeg var, eller ikke har så gode venner? spør Bianca Tønnesen Vestvik, her med sin nye samboer Espen. 30 > Fagbladet 11/2013 Bianca Tønnesen Vestvik opplevde at mannen hennes tok sitt liv. På årets Samspillkonferanse fortalte hun hva hun virkelig hadde behov for i den dramatiske situasjonen. TEekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ANNE ELISABETH NÆSS ngasjerende og viktige temaer, kompetente foredragsholdere og oppmerksomme deltakere. Det er kortversjonen av Fagforbundets sjuende Samspillkonferanse. Den viktige øyenkontakten Bianca Tønnesen Vestvik fanger hver og en av konferansedeltakerne. Hun møter hver enkelt med åpent blikk og fast håndtrykk. Og stillheten er kompakt mens hun forteller en dramatiske og gripende historien begynner med at hun finner ektemannen Tore død etter selvmord. Hun forteller om veien fra et godt liv med en fantastisk mann og to flotte fireåringer, gjennom sorg og krise til et nytt liv hvor hun sammen med sin nye kjæreste Espen Simonsen, som for øvrig er enkemann, driver eget firma. Den dagen hun fant Tore, kjente hun hvor viktig blikkkontakt kan være.  Jeg var desperat etter å møte blikket til noen, å føle at noen kunne se min fortvilelse og forvirring og å ta kontrollen. Men hjelperne som kom, møtte ikke blikket hennes. Hun var den som måtte ta seg sammen inntil familie og venner kom. I ettertid bestemte Bianca seg for å bevege seg ut av komfortsonen, å våge å se andre mennesker i øynene.  Det er krevende å møte blikk, særlig til mennesker som har det vondt. Det er noe vi må øve oss på. Derfor møtte jeg dere i døra i dag, forklarer hun. Trengte noen som tok over Men Bianca vil mer enn å berøre tilhørerne. Hun ønsker også å berike og å gi helsepersonell en erfaring de kanskje kan bruke i nye møter med mennesker i krise. Hun selv fikk ikke blikkontakt med politifolkene, og fbaargang2013 fbseksjonHEL