¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇdamer fra 72 til 92 år som deltar, men tre menn har også vært innom.  Vi savner mennene. Det gir større spenn i livserfaring når begge kjønn er representert, mener Goksør. Tilbudet på Cathinka Guldberg er, så vidt de vet, unikt i Norge, men på Sagenehjemmet er noe liknende på trappene. Pasienter uten noen form for kognitiv svikt har sjelden egne tilbud på sykehjemmene. De som er med i denne gruppa, er ikke bare i toppen. De er også mer enn vanlig reflekterte. Stort engasjement Deltakerne har alltid noe å se fram til. På slutten av hvert møte blir de enige om tema for neste gang. Da har de tre ukers grubling foran seg. De to fasilitatorene blir ofte forundret over hvilken retning samtalene tar.  Ofte kommer det noe vi selv aldri har tenkt på, og vi får en helt annen samtale enn vi hadde ventet, sier Liv Goksør.  Derfor er dette så lærerikt og livgivende også for oss, supplerer Erna Larsen. Noen av samtalene og deltakerne har gjort sterkt inntrykk på de to, som 99-åringen som hver gang kom med nye refleksjoner og enestående uttalelser, og deltakeren på 95 som for første gang delte viktige deler av livshistorien sin med noen. Skaper samhørighet Mennesker som flytter inn på sykehjem utelukkende fordi de er fysisk redusert, er i mindretall, og det er ingen selvfølge at de møter likesinnede, og mange sykehjem har ikke noe tilbud som tilfredsstiller deres behov. Etablering av en samtalegruppe av denne typen har gitt kognitivt oppegående beboere et sosialt nettverk. Her møter de jevnbyrdige diskusjonspartnere, og de blir kjent med andre som de kan føle samhørighet med.  Vi deler noe vesentlig, og det blir nære bånd mellom deltakerne, sier Larsen. Deltakerne er ifølge fasilitatorene svært frittalende.  De er ofte uenige, men krangler aldri. Det er fint at de markerer seg og sier hva de tenker. Ikke alltid friske Om deltakerne er aldri så engasjerte, må gruppa leve med en viss ustabilitet.  Vi kan ikke vente at alle er friske hver gang vi møtes, og det er lov å være flue på veggen når du ikke er helt i slaget, sier Erna Larsen. Etter hvert som vi blir eldre, tenker de fleste av oss litt langsommere. Deltakerne trenger mer tid enn de gjorde før for å få sagt hva de tenker. Mikrofon og høyttaler kompenserer for både svak stemme og nedsatt hørsel. Balansegang Liv J. Goksør og Erna Larsen understreker at det trengs videreutdanning for å mestre rollen som fasilitator. Gruppa som møtes på Filosofisk kafe er noe annet enn en samtalegruppe. Selv om de tar opp alvorlige spørsmål, skal de ikke bevege seg inn i det terapeutiske rommet. Det er alle deltakerne innforstått med. De er også klar over taushetsplikten som følger med deltaking i gruppa. Som avslutning pleier møteleder å lese et dikt. Og helt til slutt blir de enige om temaet for neste møte. De tre neste ukene har de sju damene fått dette tenke over: Hvor ærlig tør jeg å være med meg selv?ª Filosofisk kafe Begynte som et prøveprosjekt under filosof Pia Hverven Axelsen. To ansatte på Cathinka Guldberg og fem andre i Oslo fikk undervisning av norske filosofer i over ett år. Bakgrunnen er ønsket om å se og behandle sykehjemspasienter som hele mennesker. Målet er å stimulere og verdsette intellektuell og åndelig kompetanse og behov. Blant temaene som drøftes er lykke, sorg, tap, savn, toleranse, fred, nåde, kritikk, forsoning og tid. Fasilitator Egentlig en som gjør det lettere  en veileder. Her brukes betegnelsen om en person som har kompetanse til å lede en samtale. Tips oss Vet du om gode tilbud til kognitiv friske sykehjemspasienter, send et tips til Fagbladet. DET RARE LIVET:  Før hadde jeg arbeid, men ikke penger og tid. Nå har jeg penger og tid, men ikke helse til å se verden, forteller en av deltakerne i den filosofiske gruppa på Cathinka Guldberg. ¸ˇ¸ˇFagbladet 11/2013 > 39 fbaargang2013 fbseksjonHEL