¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇfokuserer vi på den andres tanker og meninger. Vi hører på hva den andre har å fortelle. Det andre trinnet dreier seg om følelsesbevissthet. Her får den andre anledning til å sette ord på sine følelser. I det tredje trinnet forholder vi oss til den andres normer og verdier. Her får den andre anledning til å sette ord på det betydningsfulle som er kommet fram. Det framkalles en refleksjon. I det fjerde og siste trinnet er hjelperen en medforteller og det skapes en dialog. Underveis har vi notert enkelte nøkkelord som kan ha betydning for den videre samtalen. Det legges vekt på at hjelperen ikke avbryter, kommenterer eller korrigerer underveis i trinn en, to og tre. Målet er at brukeren sammen med hjelperen kommer fram til en større forståelse av den subjektive opplevelsen av sin virkelighet. Mange lærere benytter allerede metoden ved flere videregående skoler i Akershus som et verktøy for den gode samtalen med elever og foresatte. Som yrkesfaglærere ser vi muligheten til å dra inn metoden i undervisningen. Vi mener at metoden kan være med på å styrke kvaliteten i undervisningen og dermed øke kompetansen hos den enkelte helsefagarbeideren. Videregående opplæring i helse- og oppvekstfag må kunne møte arbeidslivets behov for kompetanse. Arbeidsplassen som læringsarena vil kreve endringer og utvikling i samarbeid mellom bedriftene og videregående opplæring. Dette kan være med på å bidra til å få fram de kompetente medarbeidere som samfunnet trenger. Fagbladet 11/2013 > 41 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonHEL