¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇdyktige politikere. Det gjenstår å se hvor godt de kan lykkes med å oppfylle velgernes høye forventninger om forbedringer. Regjeringserklæringen fremsto ikke helt på linje med velgerne da den ramset opp åtte hovedsaker uten å ta med verken klima eller andre miljøsaker. Opprettelsen av en egen EU-statsråd antyder en videre tilnærming i den retningen som utvilsomt er sterkt ønsket av mange sentrale politikere i Høyre, men som er uønsket av de fleste velgerne. Den rødgrønne regjeringens kanskje største triumf er at forskjellene de siste årene er blitt litt mindre i Norge, mens de er blitt mye større i nesten alle EU-land. Regjeringserklæringen til de blåblå er en oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge. Flertallet av norske velgere i 2013 ønsket seg neppe verken økte forskjeller eller en videre svekkelse av etablerte arbeidslivsrettigheter. Det gjenstår å se om velgerne vil endre syn på det i løpet av fireårsperioden  og hvor langt den blåblå regjeringen ellers kan og vil justere politikken etter velgernes ønsker. I mellomtiden vil Ap, Sp og særlig SV få svært lite politisk gjennomslag. Men de kan dermed ha et løsere samarbeid og i større grad profilere eget program fra opposisjon i Stortinget  slik de lyktes med utover i perioden 2001 2005. Hva angår stortingsvalget i 2017, har regjeringen Solberg selvsagt god tid. Men i en tid hvor valgkampene blir lengre og lengre, starter oppkjøringen til kommune- og fylkestingsvalget 2015 allerede neste år. Og valgresultatet i 2015 kan fra dette utgangspunktet, med en blåblå mindretallsregjering og to sentrumspartier i utsatt støtteposisjon, få stor betydning for regjeringens sammensetning og politikk i andre del av stortingsperioden. Enn så lenge er det for oss på rødgrønn side grunn til uro for politikken de neste fire årene, men det er gode utsikter til en ny valgseier i 2017. Særlig hvis det er mulig å se for seg et utvidet rødgrønt alternativ som også omfatter Miljøpartiet de Grønne. Stortingsvalget i 2013 tyder på at Rødt fortsatt ikke har potensial for større velgerfremgang, men at det kan være en grønn bølge underveis også i norsk politikk. KURSENDRING:  Regjeringserklæringen fra de blåblå med Siv Jensen og Erna Solberg i spissen, er en oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge, mener Fagbladets gjesteskribent. Fagbladet 11/2013 > 57 Foto: Frode Hansen/VG fbaargang2013 fbseksjonKIR