¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇen tanke. Så jeg tok affære, satte alt ut på gata og skrev en lapp: Forsyn deg. Gratis. En time senere lå det bare en liten sminkekost igjen i en av de 15 pappeskene som sto på fortauet. Bøker, klær, sko, kjøkkenutstyr og diverse møbler forsvant på en-to-tre. Det slo meg at det er mye fattigdom i nabolaget mitt. Hvorfor i all verden hadde jeg ikke gjort dette før? Så der dukket et nytt forsett opp. Ingen unødvendige ting i boden. Hvis det er noe jeg tenker å legge i boden, skal jeg heller vurdere å sette det ut på gata med samme lapp: Forsyn deg. Gratis. Det rare med å flytte er å rydde opp i alt levd liv. Jeg ser alltid igjennom gamle fotoalbum og minnes gamle tider. Jeg finner gamle brev jeg har spart på og leser dem alle sammen. Noen ting kastes aldri. Bilder og brev er to av dem. Det er også rart å skulle reorganisere leiligheten. Hver skramme, hvert støvkorn, gammel maling og skjøre lister må ordnes før visning. Det skal se nesten perfekt ut når andre skal komme inn og se, bedømme, banke i vegger, spørre megler om det er noen skavanker på leiligheten før de kanskje byr. Jeg fikk til og med tilbud om en boligstylist, men takket pent nei. Det fins grenser for hvor fancy det skal se ut etter mitt seks års levde liv i leiligheten. I neste runde skal jeg gå tilbake til steinalderen. Jeg er ikke skapt for å eie masse unødvendige saker som tar mer energi enn det gir. Jeg skal være nøye med hva jeg putter inn i en ny leilighet. Nei, fillern, det hadde jeg glemt. Det står jo en bod og venter på meg. Full av ting som jeg ikke savner her jeg sitter i en nesten tom leilighet. På FLYTTEFOT: Gjesteskribenten lover seg selv at hun ikke skal samle på så mange ting når hun nå flytter til en større leilighet. Fagbladet 12/2013 > 57 colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonHEL