¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDet er natt. En renholder går på jobb. Han får et par hundre kroner for jobben, kanskje mindre. Han har ingen rettigheter eller noen å klage til. Tekst: OLA TØMMERåS Foto: WERNER JUVIK og ANNA SIMONSSON Når du en tidlig morgen tråkker inn på et rent gulv i butikken, idrettshallen, skolen eller kontoret, er det ikke sikkert arbeidsforholdene for dem som gjorde rent i løpet av natta, tåler dagens lys. Arbeidsmarkedet for papirløse  mennesker uten godkjent ID og arbeidstillatelse  har blitt verre og utvidet til flere bransjer de to siste årene. Stadig avsløres enkeltsaker i media, og via tilsyn fra Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet. Folk som har kontakt med papirløse, er opprørt. Arbeidsmarkedet har hardnet etter at asylanter med avslag på asylsøknad automatisk mistet muligheten til å få skattekort for to år siden  selv når de ikke kan returnere til hjemlandet. I mai 2013 vedtok LO-kongressen at LO skal jobbe for et verdig og lovlig arbeidsliv for de papirløse. Et faglig senter for papirløse er nå i startgropa. Systematisk utnytting Fagbladet har møtt asylsøkere og deres støttespillere i Oslo. Støttespillerne påpeker håpløsheten ved at de som av en eller annen grunn ikke kan returnere til hjemlandet, nektes å jobbe hvitt og tjene penger til eget opphold i påvente av eventuell retur. Noen kaller det en humanitær krise i vårt eget samfunn. Asylsøkere forteller om det ulovlige arbeidsmarkedet, der timelønn mellom ti og tjue kroner er vanlig. Arbeidsavtalene er muntlige. Jobbene skaffes gjennom kontakter i mange ledd. En rekke aktører skal tjene penger på arbeidet de utfører. Distriktssekretær Geir Gamborg Nilsen i Norsk Arbeidsmandsforbund treffer stadig mennesker i dette arbeidsmarkedet: i renholdsbransjen, restauranter, bilpleiebransjen og på bygg og anlegg. De jobber som oftest om natta. De fleste er asylanter som har fått avslag på asylsøknad, og dermed har fått inndratt sin midlertidige arbeidstillatelse. Noen vil ikke returnere til hjemlandet. Andre kan av ulike grunner ikke dra tilbake.  Vi ser stadig mer systematisk utnytting av personer i denne situasjonen. Det dreier seg ikke lenger bare om enkelttilfeller, sier Gamborg Nilsen. Han møter mennesker som jobber på denne måten for underleverandører til selskaper som leverer anbud  også i offentlig virksomhet. Gamborg er med i arbeidsgruppa for et faglig senter for papirløse, som LO-kongressen vedtok i mai måned.  Et arbeidsmarked der folk utnyttes på denne måten undergaver arbeidslivet. Fagbevegelsen graver sin egen grav om vi ikke tar tak i dette og hjelper dem som er på bunnen, mener han. Mistet jobb og bolig Elektroingeniør Dawit Wasinn fra Etiopia har reist fra Ulsteinvik til Oslo for å fortelle om det illegale arbeidsmarkedet. Han og flere tusen andre asylanter gikk fra en usikker tilværelse til et liv i fritt fall i januar 2011. Da gjennomførte utlendingsmyndighetene og Skatteetaten det de kalte en opprydning. Fram til da hadde asylantene fått tilsendt skattekort selv om de hadde fått avslag på asylsøknaden. Opprydningen ble et vendepunkt fra vanskelig til håpløst for Dawit, og en gavepakke til > Fagbladet 12/2013 > 9 TEMA: PAPIRLØSE UTNYTTES I ARBEIDSLIVET LO-kongressen 2013 vedtok at LO skal jobbe for et verdig og legalt arbeidsliv for asylsøkere og andre personer som av ulike grunner oppholder seg i Norge uten arbeidstillatelse. Det skal opprettes et faglig senter for papirløse som skal bistå papirløse uavhengig av deres oppholdssituasjon for øvrig. I Stockholm står en samlet fagbevegelse bak tre slike kontorer. ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonKIR