¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSmokkefeen Tutta ¸ˇ¸ˇ¸ˇKreative rom I Fantasifanasten jobbar også Brendeland mykje med korleis romma i barnehagen kan utviklast til å bli gode, kreative rom.  Eg ser mange fattige rom i barnehagane, som ikkje skaper så mykje. Store, opne rom er ikkje gunstige, born vil gjerne leike i krokar og krinklar.  Rommet må invitere til å skape noko. Målet er at borna tenkjer: kva forteljingar kan eg lage av det eg ser her. Ho har gitt ut fleire bøker om livet i barnehagen, både om samlingsstunda og om korleis ein kan skape eit levande språkmiljø for dei minste. Begge bøkene har også gitt grunnlag for ei kursrekkje som Brendeland reiser rundt med i barnehagane. No kjem også boka om lekelyst, om å forstå leiken og om å skape best mogleg vilkår for den. Også dette er i dag eit av kurstilboda hjå Brendeland. På nettsidene sine legg også Brendeland ut gode tips til korleis ein kan skape ein meir kreativ kvardag i barnehagen. Her viser ho korleis barnehagane blant anna kan lage den kreative mattelekeskogen, språkleik med mysterieboks og kreative idear til bilkroken.  Det er noko heilt spesielt med å skape ting sjølv, eg vil at borna skal sjå gleda i det og ikkje minst gleda i å lage noko ein kan gi vekk. Det ligg mykje omsorg i det. Det er viktig at me ikkje berre kjøper alt. Forteljinga skaper språk Småfolk barnehage i Etne arbeider spesielt med å skape dei gode historiene. Denne hausten hadde den private barnehagen Fantasifantasten inne for å sjå på korleis ein kan gjere rommet om til den tredje pedagogen.  Målet vårt er at rommet skal fungere som den forlenga armen til dei tilsette. Det er viktig for oss at borna har rom der dei kan skape eigne forteljingar. Me lærte blant anna å tenkje over kva material me brukar, at me kan ta inn meir frå naturen enn me kanskje har gjort før, seier dagleg leiar Anette Lauareid Hovda.  Me har framleis ferdigleiker som duplo og togbane, men no har me supplert med meir naturlege ting også. Og effekten av å tilpasse romma meir kreativt lot ikkje vente på seg  Borna kjem raskare i gang med leiken no, det er mindre springing og herjing. Og dei leikar både rolegare og lenger enn før, seier Hovda og viser til at det er ein sterk samanheng mellom å stimulere kreativiteten og å arbeide bevisst med historier og forteljingar. Det handlar om å skape rom for forteljing.  Forteljinga er den raude tråden gjennom alt arbeid hjå oss. Det er så viktig at me formidlar den munnlege kulturarven vidare til borna, det har mykje å seie for både sosialkompetanse og språkkompetanse.  Og borna frydar seg når dei vaksne fortel historier frå eige liv, eller diktar opp gode forteljingar. Også Trude Brendeland meiner samanhengen mellom kreativ leik, forteljingar og språk er viktig.  Borna brukar meir språk etter kvart som dei leikar meir. Det er viktig å sjå kva borna er opptekne av, og å bruke det i språkstiumleringa. Alle har høyrt om tannfea som kjem når ei jente eller ein gut mister ei tann, men visste duathoharein bestevenn? Nemleg Tutta, som er smokkefe. Ho kan ikkje få nok av smok- kar  i alle fargar og fasongar. Ein veit aldri når Tutta dukkar opp, berre at ho kjem når ingen er heime. Då flyg ho mellom husa for å samle tuttar i ein stor sekk. Sjølv bur ho i eit stort slott  som sjølvsagt er laga av tuttar. I denne boka møter me vesle Thea, som også er veldig glad i smokkar. Ho har mange smokkar i alle fargar og er veldig glad for at Tutta ikkje har oppdaga dei ennå. Men ein dag reiser Thea og familien på ferie til Frankrike, og då ho kjem heim att, har Tutta vore på besøk ... Alle barn som er glade i smokken sin, veit kor vanskeleg det er å gje han frå seg. For mange kan historia om Tutta, som bur i eit slott laga av smokkar, vere motiverande for å gje frå seg den trøystande vennen. Kanskje denne boka kan hjelpe fleire foreldre som slit med å overtale dei små? Boka om Tutta er både eventyrleg, litt mystisk og fantasifull. Ho er fargerik, og det grove, litt tjukke papiret gjer boka lett å bla i. Teikningane er eventyraktige og litt drøymande. Samspelet mellom tekst og bilete er dessutan godt og gjer handlinga lett å fylgje med i. Judith Sørhus Litlehamar Av: An-Magritt Lindtner Illustrert av Jens Kristensen ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇMonsterboka ¸ˇDette er den fjerde boka i serien der Godnattboka, Eventyrboka og Trøysteboka er gjevne ut tidlegare. I denne boka skriv forfattarane om monster i alle fasongar. Her finn me både store og små monster, slemme og snille, tøffe og mindre tøffe monster. Mange forfattarar medverkar til denne rause og omfattande samlinga av nye nynorske tekstar. Her kan du lese tekstar av mellom andre Tor Arve Røssland, Kari Smeland, Laura Djupvik, Terje Hellesen, Ingelin Røssland, Helga Gunerius Eriksen og Atle Berge. ette er ei Skald 2013 ¸ˇ¸ˇD D h h s s d d e ¸ˇumoristisk og fin u ¸ˇamling som tek a ¸ˇeg som lesar med e ¸ˇnn i ei ekte fantai i n ¸ˇs v s d i i verd. Her møter ¸ˇm me ulukketrollet, ¸ˇet vesle monsteret d e ¸ˇom er heilt blått, s s o ¸ˇB g f r o k o k o g f assengmonsteret b b o a ¸ˇg juletrollet. Illustrasjonane til Gunvor Rasmussen er akkurat så skremmande og fargerike som ekte monster bør vere. Judith Sørhus Litlehamar o o g ¸ˇo a o rteljingane gjev oss a eit nært forhold til monster og troll, kanskje blir dei og litt meir ufarleggjorde? Forteljingane viser oss at til og med eit monster kan vere usikkert, snilt og ikkje alltid like tøft. B ¸ˇFagbladet 12/2013 > 41 ¸ˇ¸ˇ¸ˇ© Småfolk barnehage Bokmeldingar ¸ˇ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonKIR