¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇARVEN ETTER PINOCHET I 1973 ble den demokratisk valgte presidenten i Chile, Salvador Allende, drept i et militærkupp. Fagbevegelsen lider fortsatt av forfølgelsen, som skjedde under Augusto Pinochets 30 år lange diktaturstyre. Tekst: FREDRIK HELDAL Chile 40 år Fetter kuppet agforeningsleder Tucapel Jimenez forlot hjemmet En militærjunta bestående av fire offiserer overtok sitt som vanlig 25. februar 1982. Han skulle i makta, men etter kort tid hadde forsvarssjef og general et møte som han aldri dukket opp til. Senere Augusto Pinochet samlet all makt i sine hender. på dagen ble han funnet i en taxi i utkanten av hovedstaden Santiago, skutt fem ganger i hodet og med strupen kuttet over. Likvideringen av Jimenez, av mange ansett som Chiles mest innflytelsesrike fagforeningsleder, er dessverre ikke en unik historie i chilensk sammenheng.  Militærkuppet for 40 år siden ble starten på en krig mot fagbevegelsen. Utallige fagforeningsledere ble drept eller flyktet fra landet, sier statsviter Patricio Navia fra New York University. Han var i Oslo i høst for å delta på et seminar som markerte 40-årsdagen for kuppet, arrangert av instituttet Ilos og forskningsnettverket for Latin-Amerika, Norlarnet.  Omkring 80 prosent av lederne ble tiltalt av politiske grunner, og selv om fagbevegelsen fram mot vår tid har skapt større rom for seg selv, er den fortsatt svak, sier han. Avsatte presidenten Morgenen 11. september 1973 tok den chilenske marinen kontroll over byen Valparaiso i det som var begynnelsen på et militærkupp. En time senere hadde hæren stengt alle tv- og radiokanaler i hovedstaden Santiago, og halv ni erklærte de væpnede styrkene at de kontrollerte Chile og at president Salvador Allende var avsatt. Flyvåpenet bombet presidentpalasset, og klokka halv tre overga de gjenlevende forsvarerne av palasset seg. Allende ble funnet død; han tok trolig sitt eget liv. Tusenvis torturert Bare i løpet av de første dagene etter 11. september ble 13.500 sivile arrestert. Tusenvis av dem ble innesperret på to fotballstadioner i Santiago, hvor såkalt undergravende elementer ble utpekt og sendt til garderober omgjort til provisoriske torturkamre. Hundrevis ble henrettet, og likene ble dumpet i elver og langs hovedveier. Målrettede angrep mot partier på venstresida og organisasjoner og individer ansett som motstandere av det nye regimet, reduserte opposisjonen og gjorde det lettere for Pinochet å ta kontroll over landet  en kontroll som skulle vedvare til 1990. Norsk engasjement I løpet av militærdiktaturets 17 år ble over 3000 mennesker henrettet eller forsvant, 80.000 ble fengslet, 40.000 torturert og 200.000 flyktet fra landet.  Engasjementet for Chile ble stort i Norge, og den norske fagbevegelsen spilte en viktig rolle, sier James Godbolt, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og innleder på seminaret i Oslo. Han skriver om solidaritetsarbeidet i Norge rettet mot Chile, og ser blant annet på hvordan norsk fagbevegelse var involvert i arbeidet for gjenoppbyggingen av fagforeningene i Chile, samt adopsjon av chilenske politiske fanger. PROTESTERER: Kommuneansatte demonstrerte i Santiago under den 17 dager lange streiken i november for bedre arbeidsforhold og samme lønnsbetingelser som andre ansatte i offentlig sektor. 50 > Fagbladet 12/2013 fbaargang2013 fbseksjonKIR